hits

Hva er alternativet?

Forskere over hele kloden roper et varsku: Kapitalismen kjører planeten i senk! For å kunne foreslå alternativer til vårt økonomiske system må vi først forstå hvordan det fungerer. Det er ikke tilstrekkelig bare å tilby andre ismer uten å vite hva det innebærer.

Denne kapitalismekritiske bloggen vil gjerne være med i diskusjonen.

La meg starte med begrepet «kapitalist». Tittelen må nemlig tilfredsstile to kriterier, for det første må kapitalisten eie midler for å kunne produsere noe. Produksjonsmidlet kan være en gravemaskin eller ei oljeboringsplattform. For det andre må han kjøpe andre menneskers arbeidskraft.

En gravemaskineier er ingen kapitalist når han betjener maskinen sjøl. Det blir han først når han kjøper arbeidskrafta til en maskinkjører.

Den moderne kapitalismen bestemmer arbeiderens/ansattes livssituasjon. Hun bor på ett sted og jobber for en arbeidskjøper på et annet sted. Transporten må hun besørge sjøl. Bare en brøkdel av arbeidstiden tilsvarer hennes lønn. Resten av tiden går med til å produsere den merverdien som er nødvendig for å drive bedriften og holde liv i kapitalisten.   

Hun har ingen direkte innflytelse på produksjonens kvantitet eller kvalitet. (Slavesamfunnet var forøvrig bygget opp på tilsvarende måte.)

Resultatet av sitt arbeid finner hun utstilt i butikkvinduet som andres eiendom.

Slik blir hun både fremmedgjort og umyndiggjort.

Kapitalistene må konkurrere om et marked. Det er ikke tilstrekkelig bare å produsere en bruksverdi som for eksempel ei øks. Øksa må få en tilstrekkelig høy bytteverdi slik at den gir kapitalisten den nødvendige omsetning og inntekt. Derfor er det viktig å presse ned utgiftene som for eksempel arbeiderens lønn. Samtidig er lønna den samme som bestemmer vedkommendes kjøpekraft. En kjøpekraft som trengs for å kjøpe kapitalistens varer. Et evig paradoks!

Når rasjonalisering og markedskonjunkturer fører til permisjon eller oppsigelse av arbeideren, går vedkommende over på trygd. Trygden betales av staten. Staten trenger penger som skattene skal sørge for. Noen kapitalister vegrer seg for å betale skatt og flytter både produksjon og formue til land med lave lønninger og null skatt.

Produksjonen krever tilgang på energi og naturressurser, så billig som mulig. Når regnskogen brennes i Indonesia blir det billigere å anlegge palmeoljeplantasjer.

Når soyaplantasjene må ekspandere for å tilfredsstile etterspørselen i Brasil må regnskogen vike. Det enkleste og billigste er å brenne den ned.

Norge importerer enorme mengder soya fra Brasil som kraftfôr til husdyra våre - og til oppdrettslaks. Den har nå blitt vegetarianer, noe som medfører en blekere rødfarge på kjøttet. Det er ikke bra for salget.

Derfor tilsetter produsentene et rødt fargestoff i kraftfôret, en såkalt SalmoFan.

Bytteverdien må jo holdes ved like når omsetning og profitt skal reddes. 

Alternativ?

Icb2jQ2o8Ko

https://www.youtube.com/watch?v=Icb2jQ2o8Ko&list=RDIcb2jQ2o8Ko

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar