hits

En drosjetur til forskrekkelse...

Sjøl hadde ho sett en video på YouTube som var filmet i hemmelighet...

Pasientreiser kan by på langturer i blant, slik denne gjorde. I løpet av to og en halv time er det mulig å dvele ved mange ting dersom passasjeren er pratelysten, og det var ho. Helt greit, vi var for eksempel enig i at det å ha en hund er en fin ting til tross for at det også hadde sine utfordringer i forhold til stell og pass. Ho sjøl hadde hatt mange hunder før i tiden, men nå hadde ho bare sju! Ho kunne også fortelle at det var blitt svært så populært å parre større hunder med pudler, slik at vi for eksempel får schäferpuddel, dalmatinerpuddel, retrieverpuddel. God forretning er det også, forsikret ho meg.

Plutselig spurte ho hvor mye jeg puttet i koppen til tiggerkona som satt utenfor inngangen til sykehuset. Jeg svarte som sant var at det var bare en tjuekroning. Ho stirret hardt på meg, nesten så det stakk i nakken. Det må du ikke gjøre!, utbrøt ho. De bare lurer deg, fikk jeg vite, de har fine biler og dyre telefoner.

Sjøl hadde ho sett en video på YouTube som var filmet i hemmelighet. Videoen viste ei tiggerkone som satt med to krykker ved siden av seg. Når ho reiste seg, hinket ho med krykkene bort til en stor kassebil hvor ho åpnet sidedøra og gikk inn. Etter ei lita stund ble bakdøra åpnet og ut kom kona i pen kjole uten krykker. Skjønner du hva jeg sier?, nesten ropte ho. Og det gjorde jeg.

Men for å forsvare meg sjøl litt sa jeg at tiggerkona var jo egentlig ganske smart, et forretningstalent med andre ord. Ho kunne ganske sikkert blitt salgssjef i et norsk firma med 1,2 millioner i årlig gasje sammen med en rekke frynsegoder.

Min passasjer i baksetet fortsetter å legge ut om hva ho mener om tiggere og om hvordan ho behandler dem. Jeg går mot tiggerkona og viser at jeg har neven full av penger, forklarer ho. Og når tiggeren løfter opp koppen med et strålende ansikt, putter jeg pengene tilbake i lomma mi og går videre. Det er så artig å se åssen de går fra glede til bitter skuffelse, ja noen blir jo sinna også, sier ho med en frydefull latter. Og jeg tviler ikke på det, men... Men jeg sier ingenting, må bare konsentrere meg om å holde drosja på veien.

Naturlig nok kom samtalen inn på sykdommer. Og som en del av helbredelsen hadde legen anbefalt sterkt om å stumpe røyken, og det skulle ho prøve. Røyker du mye da?, spurte jeg. Tre tyvepakker om dagen, svarte ho. Etter å ha spurt opp igjen tre ganger forsto jeg alvoret, seksti sigaretter om dagen!

Jamen herregud, sa jeg, det må jo koste en formue, uten å vite eksakt hva en tjuepakning koster i butikken. Neida, det er ikke så veldig dyrt, kunne ho trøste meg, for dattera mi jobber ombord i ei ferge med taxfree og smugler sigaretter for under halve prisen. Så penger er ikke noe problem.

Penger er ikke noe problem, tenkte jeg. Og jeg tenkte at dersom ho hadde senket forbruket til to tjuepakninger og heller gitt den tredje pakka til tiggerkona, den til halve prisen, kanskje en femtilapp om dagen. Jeg klarte å holde meg og tok farvel med et smil, men var glad for at turen var slutt. Samtidig kom jeg på et uttrykk som en sjåførkollega bruker når han opplever en helsprø uforstand, det lyder slik: «... men i SKREKKENS navn...»!

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

En drosjetur til ettertanke...

I vår materielle tid går det meste av hjernekapasiteten til å tenke på ting, penger og opplevelser...

Samtalen startet med den langvarige maivarmen som tema for klimaendringer og ekstremvær. Da kom jeg til å si «..dersom vi mennesker ødelegger vår egen planet, og dersom vi er skapt i Guds bilde, må jo Gud være en drittsekk». Min passasjer i setet foran, ei dame i femtiårene, svarte med et smil: «... vel, jeg skjønner nok hva du mener, men som prest vil jeg ikke bruke det uttrykket om Gud..». Herregud, snakk om å tråkke i både baret og salaten! Ikke hadde jeg noen steder å gjemme meg bort heller, jeg kjørte jo drosja i hundreogti på motorveien!

Presten skulle til flyplassen og hadde heldigvis god tid, slik at vi kunne slå av en lang prat før innsjekking. Hennes prestekarriere startet med å tro på og forkynne en personlig Gud som hadde skapt hele verden, og med oss mennesker i sitt bilde. En tro som ho gradvis forlot ettersom hennes erfaringer med mennesker, med livet og døden, åpnet for spørsmål og problemstillinger som tvang fram andre måter å betrakte guddommen på.

Jeg lyttet interessert til hennes forklaring basert på erfaringer innen healing, åndelige opplevelser og de merkelige evner som savanter kan oppvise. «Savant» er fransk oversatt med «den lærde», og som betegner personer med evner og talenter som de umulig har kunnet tilegne seg gjennom læring eller erfaring. Omtrent halvparten av alle savanter er autister, personer med adferdsforstyrrelser og tegn til hjerneskade. Men på tross av det imponerer mange med sine geniale evner innen matematikk, kunst og musikk. Ikke rart vi måtte mimre litt over filmen «Rain Man» med Dustin Hoffman og Tom Cruise.

Hva mener du med åndelige opplevelser?, spurte jeg. Intuisjon er en form for åndelig opplevelse, forklarte ho, og understreket at de største genier innen vitenskap, kunst, musikk etc. bruker intuisjon som et reelt hjelpemiddel i sitt arbeid. Eksempelvis Albert Einstein, det store geniet innen matematikk og fysikk, kalte intuisjonen for en «fornemmelse av hva som er riktig og galt». (Leksikonet sammenligner intuisjonen med en intern radar som sørger for å gi oss viktige beskjeder).

Ja, hva har du kommet fram til da?, spurte jeg spent.

Jeg har forlatt min personlige Gud, og erstattet han med en universal intelligent bevissthet, svarer ho, og som vår hjerne står i kontakt med. Denne kontakten har mennesket til alle tider dyrket gjennom diverse seanser og ritualer, gjennom bønn og meditasjon. Alt levende liv deltar i denne universale bevisstheten, mer eller mindre, vi er alle «Gud», påstår min gode passasjer.

I vår materielle tid går det meste av hjernekapasiteten til å tenke på ting, penger og opplevelser. Det blir lite til overs for undring over livet sjøl, dets betingelser og samspill med den øvrige natur, tid til å undre seg over livets «åndelighet» være seg i form av intuisjon, fornemmelser og åpenbaringer. Å forstå disse sammenhenger fullt ut er sannsynligvis like vanskelig som å løpe fra sin egen skygge, men presten og jeg tok allikevel farvel med ønske om å fortsette våre samtaler. Javisst kan du også bli med...:)

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Med UVETT graver vi vår egen grav!

Det måles og forskes, observeres og telles over hele jorda for å ta rede på planetens helsetilstand. Sammen med en enorm datakraft kan vi stille en sikker diagnose; økologisk sammenbrudd, avskoging, jordforurensning, utryddelse av arter, klimaendringer, ekstremvær med tilhørende flom og tørke, forsuring av havet etc.

Javisst er det kritisk. Og vi har visst det lenge. Helt siden 1960 tallet har vitenskapen advart oss mot den utviklingen vi i dag står midt oppe i. I dag kryr det av organisasjoner ved siden av FN som bedriver forskning på planetens tilstand, finansiert over statsbudsjetter, av private donasjoner, av stiftelser eller av selveste World Economic Forum, WEF.

WEF er ingen hva som helst, det er paraplyorganisasjonen for rundt tusen av verdens største selskaper underlagt et økonomisk system som kalles KAPITALISME.

WEF kan melde at vi nå omsetter 80 milliarder tonn «ting», være seg fisk og husdyr, mineraler, metaller, skoger, fossile brensler etc., og det øker for hvert år. Bare siden 1990 har det globale forbruket økt med 33 milliarder tonn, der veksten i konsum per innbygger i rike land står for 81 prosent. WEF sine forskere konkluderer med at maksimalt 50 milliarder tonn er tålegrensen for planetens bærekraft. Vi overskrider med andre ord jordas bæreevne med 60 prosent, som om vi har nesten to planeter!

Det svært interessante, men paradoksale, er at WEF peker på hva vi må gjøre for å stanse gravingen av vår egen grav. Interessant fordi konklusjonen sammenfaller med verdens forskere forøvrig med overskriften KONSUM. Konsumet må ned i verdens rikeste land, og den enorme forskjellen mellom fattig og rik må jevnes ut. WEF betegner situasjonen som kritisk, som ei tidsinnstilt bombe for demokratiet. At verdens rikdom og ressurser er blodig urettferdig fordelt trenger vi ikke forskning til, vi ser daglig hvordan uretten fører til konflikter og kriger.

Paradokset innebærer en motsigelse siden WEF vil redusere forbruket, men samtidig beholde et økonomisk system som er helt avhengig av å vokse i forhold til forbruk, produksjon, omsetning og profitt. For å si det med høyrehøvdingen Kåre Willoch; «Kapitalismen har da ingen moral, kapitalismens eneste oppgave er å akkumulere kapital» - og det uten nåde for både mennesker og natur, legger jeg til. Kapitalismen som system kan ikke si at nå har vi nok av «ting», nok av biler og knappenåler, nok av alt det vi egentlig ikke trenger for å leve et bra liv.

Det er lov å spørre; kan kapitalismen løse de problemer som den sjøl har skapt?, som at 60 prosent av verdens økosystemer er ødelagt eller sterkt skadet i følge WEF?, eller at mange fiskestammer er utrydningstruet på grunn av klimagasser?, eller at regnskogen brennes til fordel for profitable plantasjer med palmeolje og mais til bilenes drivstoff?, eller...

De rike land, spesielt i «Vesten», må innse at tiden er inne for planøkonomi på en rekke felter. Men enn så lenge tviholder den politiske ledelsen på den kapitalistiske markedsøkonomien som problemløser. Det er folkevalgte politikere som styrer som om de ingenting vet og forstår, som fossiler fra en forgangen tid. UVETT kalles det!

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Du må ikke sove!

Med diktet «Du må ikke sove» ville Arnulf Øverland i 1937 advare oss mot de tyske nazistenes fremmarsj med Adolf Hitler som leder. Som kjent kom advarselen forgjeves, to år senere ble den andre verdenskrigen innledet med angrepet på Polen.

Og i dag? Opplever vi noen form for trussel som gjør at vi bør våkne?

Det mangler ikke på advarsler hverken fra generaler eller økonomer. USAs sentralbank, The Federal Reserve, karakteriserer USAs økonomi som krigsdrivende, som er helt avhengig av militære konflikter og kriger, kontinuerlig. USAs våpeneksport omfatter 98 land, 34 prosent av verdens våpenhandel. CIA sørger for at konflikter oppstår mellom land og regioner for derigjennom skape behov for flere våpen som USA gladelig selger. Allerede i 1961 advarte general og president Dwight D. Eisenhower om en økonomi som er avhengig av en sterk kobling mellom industri og omsetning av våpen og militært materiell, «the military-industrial complex» kalte han det.

Det sier seg sjøl at en slik økonomi har behov for fiender. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, måtte Russland overta fienderollen. Her kommer NATO med sine 29 medlemsland inn i bildet. USA har nemlig en lakei i NATO sjefen, Jens Stoltenberg. Han etterplaprer president Trump og gjør nøyaktig det Pentagon dikterer. Derfor besøker Stoltenberg medlemslandenes regjeringer og presser dem til å øke sine militære budsjetter, hvilket de gjør. Enda flere våpen og militært utstyr må kjøpes inn på bekostning av skole, helse og infrastruktur. «Butikken» ligger i USA.

Kina og Russland har utviklet våpen som teknologisk sett parkerer USA sitt våpenprogram. Kinesiske yuan og russiske rubler erstatter gradvis dollaren i verdenshandelen. I følge The Federal Reserve har USAs utenlandsgjeld passert 20.000 milliarder dollar, og hele bruttonasjonalproduktet, GNP, er satt i pant. Sentralbanken advarer om at skattelette og økte bevilgninger til «Forsvaret» må kompenseres med nye lån fra utlandet. USA taper terreng som supermakt for hver dag og er havnet i en desperat situasjon med en desperat president. Alle «forståsegpåere» advarer mot USAs aggressive politikk, og som en såret tiger forbereder seg til en storkrig med Russland (og Kina).

Norge bidrar også med økonomisk og militær støtte til «vår nære venn» som statsminister Solberg ynder å kalle presidenten «over there». Hun bestiller 52 stk. F-35 kampfly til en innkjøpspris på 72 milliarder kroner, og det til tross for at flyene er ubrukelige under vinterlige forhold. Hun tillater at USA oppretter militære baser her i landet og lagrer krigsutstyr i norske fjell som skal betjene 15.000 US soldater. Hun gir ikke engang fra seg et lite kremt når Kongressen bevilger 90 millioner for å oppgradere Rygge flyplass til en base for amerikanske kampfly. Regjeringa legger ut landet vårt til historias største militærøvelse i regi av USA, «Trident Juncture 2018». Hvorfor?

Sover både statsminister, forsvarsminister og utenriksminister?

Vårt eneste håp for å unngå en storkrig med katastrofale følger, er at det norske folk snart våkner opp og tar til det vettet som våre myndigheter mangler!

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Hege Storhaug med nye avsløringer - om seg sjøl!

Ho anmelder boka «Europas underlige død, INNVANDRING, IDENTITET, ISLAM», ei bok som ho mener er Årets viktigste bok om vår tids viktigste tema. Ho er bekymret for det ho kaller verdens mest fantastiske kontinent, nemlig Europa. Et kontinent basert på europeiske nasjonale kulturer og frihetsverdier, der kirken også har vært et bærende element i sivilisasjonsbyggingen, påstår Hege Storhaug, informasjonsleder i Human Right Service, HRS.

Nasjonale kulturer og frihetsverdier? Storhaug vet kanskje ikke at Europas rikdom, med sine katedraler og kanoner, er tuftet på tjuvgods? Det var nemlig europeerne, fortrinnsvis fra England, Spania, Portugal, Frankrike, Belgia, Tyskland og Nederland, som plyndret resten av verden. Kjenner ikke Storhaug til kolonialiseringen av sør og nord Amerika? Kjenner ho ikke til røveriet av hele kontinentet, Afrika? Er Storhaug så historieløs at ho ikke kjenner til Berlinkonferansen i november 1884 der de fleste europeiske land var samlet for å dele Afrika seg i mellom? Kjenner ikke Storhaug til de mange kolonikrigene i sørøst Asia? Vet ikke Storhaug at England bygde sitt britiske imperium basert på slavehandel?, på Trekanthandelen?, der Danmark-Norge også tjente seg søkkrike med sine slaveskip bygd på Sørlandet?

Kjenner ikke Storhaug til fremgangsmåten? Den som skjedde med sverdet i den ene handa og korset i den andre? Nådeløst slaktet kristne europeere de innfødte, massakrer kaller vi det i dag. Et av mange eksempler er kolonien til Belgias kong Leopold II, han som gjorde Belgisk Kongo om til en arbeidsleir, der innbyggerne ble pisket, lemlestet og drept hvis de ikke sanket nok gummi. De som ikke maktet å oppfylle kvotene ble hardt straffet som å få armene avskåret eller avskutt.

10 millioner innfødte ble drept i løpet av 15 år. Det er kanskje av interesse for Storhaug å vite at kongen var dypt religiøs, kristen altså, ikke muslim.

Kirken som sivilisasjonsbygger? Herregud, går det an opprette noe mer usivilisert enn Inkvisisjonen? En institusjon som fant ut at kvinner bedrev trolldom og heksekunst når de som omsorgspersoner tok vare på folk med kunnskaper innen naturmedisin. Titusener av kvinner ble dømt til «ild og bål» der presteskapet bivånet de grusomme seanser mens de messet «I Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn».

Europas kristne sivilisasjoner som Storhaug er så stolt av har startet to verdenskriger med få års mellomrom. Den første tok livet av 18 millioner, den andre krevde livet til 80 millioner mennesker. Vårherre viste ingen nåde til tross for soldatenes kamprop «Gott mit uns» og «God with us». Kjenner ikke Storhaug til at den kristne sivilisasjonen Deutschland ledet an i verdenhistoriens største folkemord, der også Norge var bidragsyter? Det kalles Holocaust.

Storhaug, hvor kommer flyktninger og migranter fra? Jo, fra de områdene som vi europeere har invadert, plyndret og myrdet. Vi har gjort millioner av mennesker nødstedt, derfor er de på flukt. Hege Storhaug, du er heldig som blir finansiert av den mørkeblå regjeringa, 1,835 millioner i året, via Justisdepartementet styrt av Fremskrittspartiet, slik at du med din kristne tro kan fortsette kampanjen med å setter grupper av mennesker opp mot hverandre. Kanskje det er på tide at du og dine disipler konverterer til Islam?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Hvorfor Russland?

I februar 1945 møttes USAs president Roosevelt, Englands statsminister Churchill og Sovjetunionens leder Stalin i Jalta. De delte Europa seg imellom, og vi fikk Vest-Europa og Øst-Europa. Så startet gjenoppbyggingen og våpenkappløpet, men ikke på samme startstreken. Russland var sønderbombet, byer, infrastruktur og fabrikker lå i grus, og 27 millioner russere var drept under den andre verdenskrigen, blant dem 6000 russiske soldater som ofret livet i kamp for å frigjøre Nord-Norge fra tysk okkupasjon. Verdenskrigen kostet USA 518.000 soldater, men ikke en bombe på amerikansk jord, infrastruktur, industri og næringsliv var fullt intakt.

Til tross for sitt handikap maktet Sovjets Russland å konkurrere med USA på områder som våpenproduksjon og romprogram. Russland sjokkerte USA da den første satellitten ble sendt ut i verdensrommet, «Sputnik 1» i 1957. Deretter fulgte det første menneske i rommet med kosmonauten Jurij Gagarin 12. april 1961. I årene som fulgte landet Russland flere sonder på månen. USA tok imidlertid opp kampen og kunne lande det første menneske på månen med Neil Armstrong 21. juli 1969. Disse to supermaktene bedrev gjensidig spionasje og etterretning med henholdsvis CIA (Central Intelligence Agency) og KGB ( Komiteen for statlig sikkerhet).

I 1949 tok USA initiativet til å opprette North Atlantic Treaty Organisation, NATO. Forsvarsorganisasjonen besto da av 12 land, der Norge også ble med. Som svar på NATO ble Warsawapakten opprettet i 1955 bestående av Sovjetunionen og de såkalte østblokkland. Opprustningen fortsatte mellom disse to militære blokker, kalt «Den kalde krigen».

Men i 1986 fant det sted et spesielt møte på Island mellom USAs president Ronald Reagan og Sovjets president Mikhail Gorbatsjov. De fikk i stand en reell nedrustningsavtale som også innebar at Warsawapakten skulle oppløses, men på den betingelse at NATO ikke ekspanderte videre østover i Europa. Warsawapakten ble nedlagt, mens NATO ekspanderte fra den gang 15 land til i dag 29. Utvidelsen har i all hovedsak skjedd østover mot grensa til Russland som i dag er totalt omringet av USA/NATO baser. Sviket satte i gang en ny opprustningspiral som har dreid kraftig de siste årene med USA og NATO som pådrivere.

Det er forståelig når vi vet at bærebjelken i USAs økonomi er den delen av industrien, med titalls millioner ansatte, som produserer våpen og krigsmateriell til «Forsvaret», det som kalles «the military-industrial complex». Et kompleks som forutsetter kontinuerlig med konflikter og kriger. Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991 sto USA uten en fiende. Hva var vel mer naturlig enn at Russland fikk overta den rollen. Siden har det gått slag i slag i ordets rette forstand med historias desidert største arsenaler av våpen, inkludert atomvåpen.

Verdensfreden skal nå sikres gjennom skrekken for en gjensidig utryddelse, «Mutually assured destruction» (MAD). Det kan hindre krigshissere som president Trump og generalsekretær Stoltenberg i å starte en tredje verdenskrig. For å si det med Russlands utenriksminister Lavrov: «Russland og USA sine generaler har vett nok til å ikke starte en krig mellom disse to landene». Så får vi bare håpe og stole på det...

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Forakt eller medynk?

En dreven politiker må besitte flere egenskaper som blant annet å kunne manøvrere seg ut av en situasjon han ikke behersker og inn på trygg grunn. Senterpartiets nestleder, Ola Borten Moe, er i så måte en av de dyktigste. Hans sterkeste politiske utspill er «Trine Skei Grande i åkeren». At Venstres leder flere ganger har lagt seg flat og beklaget sex i åkeren, stopper ikke kjeften på den karen. Eller sa ho at ho hadde lagt seg flat i åkeren for å få sex? (..nå ble jeg ble litt usikker..).

Dersom du sikter på jobben som topp politiker må du besitte egenskapen «å juge», og det uten å blunke. Dersom du stadig vekk blir bedt om å legge fram bevis, vil du som en erfaren politiker takle utfordringen ved å erklære bevisene som graderte.

I det siste har vår utenriksminister, Ine Eriksen Søreide, imponert på det området.

Vi har bevis, sier ho, for at Russland står bak både giftangrepet på dobbeltagenten i Salisbury og kjemikalie angrepet i Douma, men. Men, legger ho fort til, bevisene er hemmelige. At ho i tillegg juger, uten å blunke, om Russlands veto i Sikkerhetsrådet vedrørende mandatet til OPCW, gjør meg sur. Trur ho at jeg ikke er i stand til å følge med sjøl?, eller trur ho at jeg er helt bortgjemt i fotball og Marit Bjørgen?, og bare tenker på fest og moro?

En politisk leder bør også velge sin omgangskrets med omhu. Det heter seg jo «Vis meg dine venner, og jeg skal si deg hvem du er». Nå har vår statsminister, Erna Solberg, ved flere anledninger røpet hvem som er hennes bestevenn, nemlig selveste USAs president Donald Trump. Han som bærer tittelen «notorisk løgner», han som skyter først og spør etterpå. Forskjellen på de to vennene er seksuell adferd, takket være forskjell i kjønn. Presidenten er en mann med retten til «grab the ladies by the pussy», som han sier. Men akkurat om det tier vår statsminister, ho har da vurderingsevne, selv om det er grader av den også. Det får vi demonstrert når landets politiske leder vurderer giftangrepet på dobbeltagenten og hans datter i Salisbury som mye mer alvorlig enn det som foregår i Gaza. Da var nettopp 17 ubevæpnede palestinske unggutter skutt og drept av israelske soldater. Hva gjør man ikke for å holde på et godt vennskap!

Karriere politikere må også komme med godbiter under valgkampen, valgflesk kalles det. Flesket må være såpass godt krydret at vi velger å svelge det. Du får ikke solgt flesk med paroler som «Jeg vil slå sammen kommuner og fylker ? og det med tvang», eller «Jeg vil overføre råderetten over naturressursene våre til EU», eller «Jeg vil at de rike skal bli rikere og de fattige fattigere», eller «Jeg vil at USA skal bestemme Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk og ellers bruke landet vårt slik det passer USA».

Det siste er åpenbart et tabubelagt emne som ikke skal debatteres. Det er viktigere å bruke tiden på hvem som ligger og lå med hvem, hvem som sender SMS'er med hardporno og «fittemeldinger», hvem som har harddisken full av barneporno, hvem som har... Herregud, er det våre folkevalgte? Ikke rart jeg veksler mellom forakt og medynk!

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Alle krigene som startet med LØGN.

Det heter seg at «I krig og kjærlighet er alt tillatt». Tillatelsen gjelder også sannheten som nedkjempes til fordel for dertil egnet propaganda. Det er også ønskelig for statsledere å få med seg majoriteten av folket i sine krigsforberedelser. «Folkets fullmakt» bygges opp over lengre tid i form av løgner og svartmaling mot det landet som står for tur til å bli angrepet.

«Statsmannskunst» er det også noe som heter. Det betyr å avlede misnøyen i egen befolkning ved å skape en spent konflikt med et annet land. Eksempelvis står USA midt oppe i et sosialt og politisk opprør som skyldes utbredt fattigdom, stagnert kjøpekraft, en enorm kløft mellom de rikeste og resten av befolkningen. Opprøret i Storbritannia skyldes «Brexit», utmeldingen av EU som koster landet enorme pengesummer, og folket raser over prisspiralen som nå følger i kjølvannet.

Siden andre verdenskrig har USA gått til krig og intervensjoner mot 32 land uten krigserklæringer slik Haag konvensjonen forlanger. Samtlige land ble utsatt for en løgnaktig propaganda i forkant. Noen eksempler:

1964: Begrunnelse: Nordvietnamesiske torpedobåter angriper USS «Maddox» i Tonkinbukta. Kort tid etter ble det avslørt som ren løgn, men tilstrekkelig for at USA kunne angripe Vietnam. Verden skulle få oppleve den mest grusomme form for krigføring, ikke minst på grunn av USAs kjemiske stridsmidler med kjemikaliet «Agent Orange». Hundre millioner liter ble sprøytet over Vietnam i løpet av ti år. Tre millioner vietnamesere mistet livet og 58.000 US soldater. Motivet var egentlig å demme opp for FNL (Front National de Liberté) og den nordvietnamesiske kommunismen.

2003: Begrunnelse: Irak besitter store mengder «masseødeleggelsesvåpen». USA angriper, men finner ingen slike våpen. Krigen varte i 8 år og kostet over en million irakere livet. USA mistet 4217 soldater. Som følge av krigens sanksjoner døde 500.000 spedbarn av sult og mangel på medisiner. USAs egentlige motiv var kontroll over oljebrønnene i Irak og Kuwait, hvilket de fikk og fortsatt har.

2011: Begrunnelse: President Muammar Gaddafi truer med å massakrere fredelige demonstranter. USA angriper Libya og terrorbomber landet sammen med Norge som slipper flest bomber. Ingen massakrer ble oppdaget, men Libya ble lagt i ruiner med hvor mange tusen drap på sivile? USAs egentlige motiv var å hindre Gaddafis planer om å erstatte petrodollaren som betalingsmiddel for oljen med egen valuta, og det sammen med resten av Afrikas land (jmf. African Union).

2018: USA beskylder Syria for å bruke kjemikalier mot sivilbefolkningen i Douma. Syria inviterer den internasjonale organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW, for å granske det påståtte angrepet. Ni eksperter ankom Syria fredag 13. april. USA kunne ikke vente til OPCW var ferdig med jobben, men angrep Syria følgende natt til lørdag 14. april. Hvorfor? Fordi USA trenger ikke bevis, det rekker med beskyldninger servert på overskrifter store nok til at du og jeg tror på dem. Store nok til at vi godtar et angrepslystent USA, slik historia kan berette.

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Oljefondet vårt, kan det smuldre opp?

Det norske oljefondet har passert 1000 milliarder dollar, som i norske kroner tilsvarer hvor meget? Ja, riktig, da må vi finne valutakursen fra dollar til kroner. Og når vi gjør det legger vi som oftest til at det gjelder dagens kurs. Og kursen bestemmes av den såkalte petrodollar som svinger i takt med kjøp og salg av olje og gass på verdensmarkedet. Tenk som et skrekkens scenario at dollarens verdi blir halvert, ja da blir det norske oljefondet også halvert fra åtte til fire tusen milliarder kroner. Kan det skje?

Vi vet at dollaren svekkes når den gradvis får konkurranse som internasjonal handelsvaluta, noe som i første omgang skyldes Kina og Russland. Disse to har lenge utført bilateral handel med sine nasjonale valutaer, rubler og yuanOg Kina som er verdens største importør av olje og gass betaler med yuan både til Russland og Iran. Dersom det vil lønne seg for Saudi-Arabia å selge olja i «petroyuan» i stedet for petrodollar, vil nok kjærlighetsforholdet mellom S-A og USA kjølne betraktelig. En svekket dollar vil også redusere skadeomfanget av de økonomiske sanksjoner som USA påfører andre land som Iran, Venezuela, Russland, Nord-Korea mfl.

Russland og Kina har lagt seg opp enorme mengder gull som tilsvarer landets valutabeholdning, slik det var for alle land før dollaren overtok. Norges «rikdom» for eksempel lå som skinnende gullbarrer i Norges Bank. Men på syttitallet bestemte IMF og USA at gullstandarden skulle erstattes med amerikanske dollar som verdens konvertible valuta forankret til USAs reelle produksjonsverdi, GNP. USA kunne nå la seddelpressa gå varm og finansiere sine militære operasjoner, blant annet angrepene på Irak og Afghanistan.

Men ettersom USA mistet markedsandeler, blant annet til Kina, måtte supermakta kjøpe mer enn de solgte og handelsunderskuddet til utlandet ble en realitet som bare vokste. Nå har USAs statsgjeld passert 20 billioner dollar! I dag er dollarens verdi redusert proporsjonalt med nedgangen i USAs GNP for i stedet å bli bundet opp mot en oppblåst finanskapital sammen med en statsgjeld som truer med å slå landet konkurs. Dollarens framtid er dyster og peker mot en verdi som ikke engang tilsvarer papiret den er trykket på. At dollaren mister tillit og verdi i verdenshandelen forklarer den panikkartede politikken som USA nå fører, blant annet handelskrig med Kina.

I stedet jobbes det for fullt med alternativer i regi av Kina og Russland. Det inngås stadig flere handelsavtaler mellom landa innen BRICS og SCO med farvel til dollaren som overordnet mål. Og hvordan forholder USA seg til en slik truende utvikling? Vi har flere eksempler, men kanskje det groveste ble utført mot Libya. Da Libyas leder, Muammar Gaddafi, bestemte seg for å selge oljen i landets egen valuta, uavhengig av dollar, smalt det. Afrikas mest velfungerende land ble terrorbombet av USA og NATO, der natolandet Norge var flinkest med sine 600 bombeslipp og sørget for at Gaddafi tok med seg sine valutaplaner i grava.

Et skjebnefellesskap med en desperat supermakt på leirføtter som slåss for å beholde sitt verdenshegemoni med våpen i hånd, kan utmerket resultere i at oljefondet vårt forsvinner som dugg for sola.

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Trenger vi fugler, egentlig?

Den Internasjonale Rødlista fra IUCN omfatter nå så mange utrydningstruede arter at det er bedre å spørre hvilke arter som ennå ikke står oppført der. Årsakene er mange som stadig innsnevring av leveområde på grunn av avskoging til fordel for nye bosettinger med jordbruk, plantasjer og veier. Habitater forringes gjennom forurensing, forsøpling, jakt og overfiske, klimaendringer etc. Finner vi profitable naturressurser må naturen vike for gruvedrift og oljeboring. «Sånn er det bare». En enkelt art kan virke beskjeden og uinteressant, men i naturen fungerer hver art som tannhjul i et stort maskineri. Et maskineri som vi kaller økosystem, eller rett og slett NATUR.

Og vi mennesker krever jo stadig mere plass siden vi i følge prognosene skal øke fra dagens 7,3 milliarder til 10 milliarder innen 2050, og det i motsetning til øvrige pattedyr som stadig blir færre. Sjimpansen for eksempel har også en prognose som sier at innen et par tiår er vår nærmeste slektning utryddet. Skjønt den vil nok være i live enda noen år sammen med alle de andre «utdødde» dyrene som vi kan studere i de mange dyreparker. Deres engang naturlige levevis kan jo vises på store videoskjermer. Nå er det smart å investere i dyreparker som garantert vil bli en lukrativ forretning med årene for oss nysgjerrige mennesker...

Hvert land har sin egen Rødliste, på Norges liste er det oppført 3886 arter hvorav 84 er registrert som utdødd. De øvrige er klassifisert etter hvor de befinner seg i køen for utryddelse. Av de 2355 truede arter er 1235 sårbare, 879 er sterkt truet og 241 er kritisk truet - og på tur ut av evolusjonen. I tillegg har 139 arter som i 2010 ble klassifisert som livskraftig nå også havnet på Rødlista.

I boka «The Silent Spring» som kom ut i 1962 viste biologen Rachel Carson sammenhengen mellom plantevernmidler, insektdød, fugledød, og med det ingen fuglesang om våren. «Den tause våren» står på lista over verdens viktigste faglitterære bøker og ga støtet til de første miljøbevegelser, hvilket resulterte i forbud mot den verste giften, DDT. Men i løpet av følgende år har det kommet en ny snikende fiende for både insekter og fugler, nemlig klimaendringer. Forurensing, forsøpling, reduserte våtmarksområder, mindre mat i havet er også faktorer som gjør det vanskelig å være fugl.

Nå er fugledøden så omfattende over hele jorda at det er realistisk å spørre, trenger vi egentlig fugler?

20.000 forskere fra hele verden står bak den ferske rapporten fra Det internasjonale Naturpanelet (FNs Naturpanel) som igjen slår alarm; Vi ødelegger økosystemer, vi utrydder arter, mennesket har satt evolusjonen i revers.

Regjeringas miljø- og klimaminister ble bedt om å kommentere rapporten, og han svarte slik: Det er grunn til bekymring. Da vet vi at Norges regjering bekymrer seg over «den tause våren», og de framtidsutsikter som forskerne dokumenterer med tilhørende prognoser. Men ei regjering som er bekymret, men samtidig hjelpeløs handlingslammet i forhold til bekymringens årsak, det er svært bekymringsfullt.

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Nå er også WEF bekymret, men...

World Economic Forum, paraplyorganisasjonen for verdens største globale selskaper, uttrykker stor bekymring for de økende utslipp av klimagasser med drastiske konsekvenser for planetens klima. I det ukentlige nyhetsbrevet til WEF heter det blant annet: «Det er helt kritisk at verdens ledere forstår den globale prosessen som starter med enorme mengder drivhusgasser og som er årsaken til nedsmeltingen av den arktiske og antarktiske isen. Forskere forventer ytterligere oppvarming som igjen medfører store endringer i værsystemene på mange geografiske steder med ekstremvær, kaldere, varmere, våtere, tørrere. Vi er bekymret for at det bare kommer til å bli verre siden vi fortsatt dumper drivhusgasser inn i atmosfæren».

Og bekymringen forsterkes når for eksempel det Internasjonale Energibyrået, IEA, melder at over 700 kullkraftverk er under bygging i 62 av verdens land. Kull som energibærer er som kjent det fossile brenselet som avgir mest av klimagassen karbondioksid. I fjor økte de globale utslipp av klimagasser med 2 prosent, hvilket også skyldes en økning i de rike land. Tyskland for eksempel, som har kommet lengst i bruk av fornybar energi som vindkraft, må fortsatt holde fyr i sine 41 kullkraftverk for å kompensere for «det grønne energiskiftet». Et skifte som hittil har kostet den tyske stat en billion kroner i subsidier med et stadig mer ustabilt nett til verdens høyeste strømpris.

En ting er å være bekymret, en annen ting er å gjøre noe med bekymringens årsak. Og vi skal ikke forvente at WEF vil peke på årsaken med foreslåtte endringer siden klimakrisa er egentlig en systemkrise. Et økonomisk system er i krise når det ikke kan endres i forhold til de åpenbare skadevirkninger som systemet forårsaker. Og skadene er mange. I dag har vi kunnskaper, datakraft og teknologi for måling og observasjoner som kartlegger hele planeten vår. Økosystemer raseres og en forringelse av habitater utrydder et ukjent antall dyre- og plantearter daglig.

Og sånn må det bli når systemets produksjonsbetingelser er underlagt kravet til kontinuerlig vekst målt i profitt. Derfor må systemet produsere først og fremst for bytteverdi. Ei øks for eksempel vil aldri bli produsert hvis den ikke kan byttes på et marked med en viss profitt, til tross for at øksa har en meget stor bruksverdi. En profitt som langt overstiger bytteforholdet til andre varer, men som også skal berike de aller rikeste og sørge for at kløften mellom fattig og rik øker for hver dag. Konkurransen om profitt og markedsandeler tvinger fram bruk av de billigste energibærerne som kull, olje og gass, konkurransen krever at produksjon og omsetning må vokse kontinuerlig som en spiral lukt til himmels. Og vi som utgjør markedet er dømt til å kjøpe, bruke og kaste i et stadig høyere tempo. Det sørger blant annet reklamen for. Slik knyttes menneskets forståelse av lykke til shopping og forbruk, mens antall selvmord og depresjoner øker sammen med en eksplosjon i bruk av lykkepiller og andre rusmidler. Hvor lenge holder vi ut? Hvor lenge orker vi i de rike land å vite? Å vite at vi er den aller største årsaken til blant annet WEF sine bekymringer. Å vite at «Nå tvinger vi planeten vår i kne», slik Stephen Hawking uttrykte det.

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Er Vestens hylekor et steg nærmere krig?

Gang på gang slenges det ut beskyldninger mot Russland fra vestlig politisk hold via medias ukritiske utropere. Beskyldningene blir aldri dokumentert med bevis, men gjør allikevel stor nytte. For det første gjør demoniseringen av president Putin og det russiske folk det lettere å øke bevilgningene til de militære budsjetter i USA og i NATO. De som nå setter Vest-Europa på krigsfot og forbereder tidenes største krigsøvelse ? på norsk jord. For det andre er det viktig å oppdra unge generasjoner og potensielle politiske ledere til å se på Russland som en kronisk, farlig fiende. Slik dyrkes og vedlikeholdes det militære- og økonomiske hegemoni drevet av «det industri-militære kompleks».

Det siste er Storbritannias påstand om at Russland står bak det såkalte giftangrepet i Salisbury, men igjen uten bevis. Storbritannias statsminister, Theresa May, bruker samme taktikk som tidligere statsminister Tony Blair, sammen med USAs president George W. Bush. De som angrep Irak og likviderte presidenten med den begrunnelse at Irak satt på store mengder masseødeleggelsesvåpen, men ingen sådanne ble funnet. At en halv million sivile irakere måtte bøte med livet var visstnok verdt prisen for feiltakelsen. Kanskje motivet for angrepet var et helt annet?

Masseødeleggelsesvåpen er i stand til å drepe et stort antall mennesker som omfatter kjemiske, biologiske og nukleære våpen. Det eneste landet som beviselig har brukt masseødeleggelsesvåpen er USA med sine to atombomber over Japan og med hundre millioner liter kjemikalier over Vietnam med navnet «Agent Orange». Kjemikaliet drepte enorme arealer med regnskog og avlinger, samt påførte tre millioner vietnamesere grusomme lidelser med døden til følge. En million vietnamesere ble født med ulike genetiske skader som deformiteter, blodkreft og mentale handicap.

At NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kaster seg på de samme beskyldningene er ikke overraskende, særlig når USA også blir med i hylekoret. Tidligere statsminister i Norge fra Arbeiderpartiet har blitt vesentlig militarisert med åra og tituleres oftere som en krigshisser. Rent pinlig er det når han etterplaprer den amerikanske presidenten og oppfører seg som ei lydig bikkje i band til Pentagon. Ikke rart han ønsker USAs nye atomvåpenarsenal velkommen med 180 flere atombomber utplassert i Europa med adresse Russland. Og hver gang han skal begrunne NATOs militære styrkeoppbygging drar han kortet merket «Annektering av Krim». Men når han en sjelden gang blir spurt, det er nemlig stor mangel på kritiske, gravende journalister, om hvorfor Russland måtte annektere Krim i 2014, blir også den servile generalsekretær ganske så stum.

Det er vel forståelig at den russiske presidenten kan bli noe irritert over Vestens militære styrkeoppbygging langs Russlands grenser og lover at et hvilket som helst angrep på Russland vil bli besvart med full styrke. Nå er det på høy tid at Vestens politiske lederskap blir såpass edruelig at de er i stand til å ta fatt på nedrustning og fredsforhandlinger i stedet for å hisse til krig. De har jo en stående invitasjon fra Russlands president Vladimir Putin i så måte.

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Hvorfor gjør de det?

Når verdens politiske lederskap bruker sine maktposisjoner til å opprettholde en politisk kurs som peker mot en økologisk og militær katastrofe, må det være lov å spørre hvorfor? Hvorfor bygger de ikke ned militariseringa i stedet for å sette menneskeheten på randen av utryddelse? Hvorfor kommer de ikke sammen for å fordele planetens ressurser rettferdig seg imellom, til glede for alle parter? Og nå som vi har datakraft som kan sørge for en matematisk rettferdig fordeling? Hvorfor gjør de ikke det?

Når for eksempel vår statsminister, Erna Solberg, under sitt besøk til USA, forsikrer presidenten at Norge skal investere mer i amerikansk våpenindustri og kjøpe enda flere våpen derfra. Vet ikke en statsminister og en president at militær opprustning kulminerer i krig, alltid. Det kan historia fortelle. Hvorfor gjør ho det, og det på vegne av et folk som bare vil leve i fred og fordragelighet?

Hvorfor ivrer NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, for at medlemslandene skal overføre penger fra sine budsjetter for skole, helse og omsorg til fordel for økte investeringer i militære budsjetter? Hvorfor oppretter USA/NATO stadig flere baser på grensa til Russland? Hvilke krefter er NATOs generalsekretær underlagt som ikke bruker stillingen sin til å forhandle med Russland for å ruste ned? Hvorfor setter han i stedet Europa på krigsfot?

I dag, takket være avansert teknologi og forskning, har vi kartlagt hele planeten vår. Vi vet hva den har av ressurser. Vi vet også at vi tar ut mer ressurser enn hva planeten tåler dersom den fortsatt skal være levelig for jordas mange livsformer, inkludert vår egen. Hvorfor kommer ikke verdens politiske lederskap sammen for å finne ut hvordan vi skal produsere og forbruke for å holde planetens natursystemer intakt? Hvorfor tviholder de på et økonomisk system som setter evolusjonen i revers og river planeten vår i stykker?

Miljø og klima betegnes som menneskehetens største utfordring. Regjeringas svar er en gigantisk satsing på elbiler og biodrivstoff. I fjor ble det importert og solgt 33.080 elbiler som under produksjonen av bil og batteri avga rundt 700.000 TONN klimagasser. Produksjonen av biodrivstoff fortrenger regnskog til fordel for plantasjer med palmeolje, mais, soya etc, som foredles til etanol for en stadig økende privatbilisme. Kultivering, gjødsling, transport, raffinering etc. sørger for at biodrivstoffet er netto leverandør av klimagasser til atmosfæren. Det er dette regjeringa serverer til det norske folk som et Nullutslippsamfunn! Regjeringa farer med løgn og bedrar sitt eget folk. Hvorfor gjør den det?

Nei, årsaken skyldes ikke uvitenhet, uvilje eller ondskap. Verdens ledere har også familie og unger, de vil også ha en fredelig og meningsfull framtid på en levende planet. Allikevel er de så til de grader maktesløse og udugelige. Hvorfor? Hvorfor lever de ikke opp til betegnelsen på vår egen art, nemlig Homo Sapiens = Det kloke menneske?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Den politiske retorikken er full av «godord»

Og ordene velges med omhu. Politikernes diverse rådgivere, være seg konsulenter, psykologer og reklamemakere, sørger for det. Retorikken har kun et mål for øye, nemlig å knesette en politisk strategi som fortsatt skal sikre politiske maktposisjoner.

Positivt ladede ord som «Fred», «Forsvar», «Vekst», «Miljø», «Klima» er eksempler på de som oftest blir brukt. 

«Vekst» betyr at det blir mer av alt. Siden vi lever i et samfunn med et økonomisk system som har valget mellom å vokse eller dø, blir vi selvsagt indoktrinert til å tro at det å vokse er bare bra, uten unntak. Vekst i lønninger og kjøpekraft er bra, vekst i forbruk er bra, vekst i omsetning og profitt er bra. Så får vi finne oss i at det også medfører vekst i forbruk av naturressurser, vekst i forsøpling og vekst i utslipp av klimagasser. Det økologiske avtrykket vårt er nå så stort at det tilsvarer to planeter.

«Fred» forbindes som oftest med operasjoner i utlandet der norske militære enheter er underlagt FN mandat, eller som bidrag til USAs kriger. Da heter det seg at vi deltar i «fredsskapende operasjoner». Men det var vel ikke mye fred den libyske befolkningen opplevde da NATO landet Norge drepte et antall tusen sivile med sine 600 bomber over Libya. De norske styrkene i Irak og Afghanistan skaper vel heller ikke så mye fred når de dreper «opprørere». Siden det er lettere å drepe en opprører enn en frigjører, fortrenger vi det faktum at det var USA som angrep Afghanistan 7. oktober 2001 og styrtet det Taliban kontrollerte regime. Siden da har Taliban kjempet for å ta tilbake landet sitt, det som vanligvis forstås med begrepet «Frigjøringskamp». Taliban tilsvarer altså Milorg og «gutta på skauen» under Norges frigjøringskamp fra nazi-Tysklands okkupasjon.

«Forsvar» lyder meningsfullt i våre ører, forsvar av landet vårt. Men når Pentagon definerer sine 2000 F-35 kampfly som angrepsfly, så er det lov å spørre hvorfor har da Norge bestilt 52 stk? Vi får svaret her fra Forsvarets Antallsanalyse 2015: Et scenario der Norge er i full strid med Russland. Dette krever ifølge beregningene en full flåte på 52 fly, og innebærer angrep inne i Russland, sammen med NATOs operasjoner i andre europeiske land.

USA/NATO truer med å angripe Russland, og i den forbindelse settes Europa på krigsfot, og Norge gir sitt bidrag til styrkeoppbyggingen. Men er det forsvar?

Det kalles også forsvarspolitikk når Norge legges ut som et oppmarsjområde for USA sine angrepsplaner med enorme mengder amerikansk krigsmateriell lagret i norske fjell. Og basepolitikken fra 1949 er forlatt til fordel for hvor mange? US marines stasjonert på Værnes. Er det forsvar eller forberedelser på angrep?

«Miljø og Klima» er naturligvis et hett tema for tiden og betegnes som menneskehetens største utfordring. Regjeringas satsing på biodrivstoff og elbiler i den hensikt å stanse utslipp av klimagasser, blir av forskere avslørt som ren løgnpropaganda siden produksjonsutslippene ikke blir tatt med i regnestykket. Samtidig stimulerer regjeringa til en drastisk økning av privatbilismen med utbygging av flere motorveier og parkeringsplasser, hvilket vil legge enda flere jordbruksarealer under asfalt. Vi får bare håpe de handler mot bedre vitende, som det heter på politikerspråket...

http://kjellshvamenerua.blogspot.no

Ofrer vi alt for USA?

Det mangler ikke på advarsler, blant annet når Pentagon bestiller 2000 F-35 kampfly fra Lockheed Martin definert som angrepsfly, når Wolfgang Ischinger, lederen for den årlige sikkerhetskonferansen i München uttaler: «I løpet av det siste året har verden kommet nærmere, alt for nært! - randen av en vesentlig konflikt», når USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis presenterer USAs nye doktrine: «Krigen mot terror er ikke lenger USAs fremste anliggende, i stedet er det Kina og Russland som står høyest på agendaen», når sjefen for generalstaben til de britiske væpnede styrker, general sir Nick Carter, erklærer at Storbritannia må aktivt forberede seg på krig med Russland og andre geopolitiske rivaler, når øverstkommanderende for De forente staters marinekorps, general Robert Neller, advarer de amerikanske soldatene på Værnes om at en storkrig er i vente, «a big-ass fight» som han uttrykker det. Han lover også at basen kan utvides fra 300 til 15.000 US marines i løpet av natta.

Den enorme militære styrkeoppbyggingen som USA og NATO foretar i Europa viser at dette ikke er tomme ord. 12. desember 2017 undertegnet president Donald Trump tidenes største «forsvarsbudsjett» på 716 milliarder dollar med følgende klausul: USA skal tilby Ukraina dødelige våpen «av en defensiv natur», og Kongressen har avsatt 500 millioner dollar til det generøse tilbud. Den samme presidenten lover å oppgradere sitt atomvåpenarsenal til en pris av 10.000 milliarder kroner, tilsvarende åtte norske statsbudsjett.

NATOs generalsekretær er på turné for å overtale NATO landene om å overføre penger fra sine budsjetter for skole, helse og omsorg til fordel for militær opprustning. «Veier, broer og annen sivil infrastruktur i Europa må klargjøres for raske troppebevegelser i tilfelle krig», det var NATO sjefen, Jens Stoltenberg, sitt budskap under alliansens toppmøte i Brussel, og han kunne skryte av et NATO i høyeste krigsberedskap. 16. februar hadde generalsekretær Stoltenberg møte med Georgias krigsminister, Levan Izoria, for å drøfte enda en NATO utvidelse. Tre av de seks land som har kyst mot Svartehavet er allerede medlem i NATO; Romania, Bulgaria og Tyrkia. Ukraina og Georgia står for tur og da er avtalebruddet komplett.

Den avtalen som ble inngått mellom USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens president Mikhail Gorbachev i Reykjavik 1986; Warsawapakten nedlegges mot at NATO ikke skal ekspandere østover. Dengang hadde NATO 16 medlemsland, idag er antallet 29. Samtlige nye er østblokkland, og Russland er nå fullstendig omringet. I tillegg ligger det kampklare amerikanske krigsskip i Svartehavet rett utenfor Krim halvøya, det vil si på dørstokken til Russland.

SIPRI rapporterer at Russland har redusert sine militære utgifter med 25 prosent de siste to år, en merkelig handling dersom Russland har planer om å angripe oss slik våre generaler og politikere ynder å fremstille vår nabo i øst. Nå må vi, det norske folk, kreve en omfattende redegjørelse fra vår regjering om hvilken rolle landet vårt spiller i forhold til den voldsomme militariseringa som nå finner sted. Vi vet at USA har et desperat behov for å «nullstille økonomien», gjerne ved å legge Europa i ruiner. Men er virkelig vår regjering villig til å ofre både land og folk på USAs alter?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Norge danser også krigsdansen!

Det er ingen grunn til å rope hurra for at supermakta USA er på vikende front militært, teknologisk og økonomisk i forhold til Kina og til alliansen Russland/Kina. En målestokk på styrken i økonomien er teknologisk innovasjon. Kina leverer nå brorparten av verdens anmeldte patentsøknader og drar fra på områder som kunstig intelligens, romfart, medisin, forskning og datateknologi. Petrodollaren svekkes for hver dag siden russiske rubler og kinesiske yuan overtar stadig mer som internasjonal valuta. Det er akkurat dette som får USA til å ruste seg til storkrig med blant annet en modernisering av sitt atomvåpenarsenal.

USA drar med seg NATO og EU. NATO har for tiden en generalsekretær som heter Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge fra Arbeiderpartiet. Sjelden ser vi en så ivrig pådriver for militær opprustning der målet er at samtlige 29 NATO land skal bruke 2 prosent av sitt BNP til militære formål. Åtte land har visstnok nådd målet, mens de øvrige fortsatt kvier seg for å svekke sine budsjetter på områder som skole, helse og infrastruktur til fordel for en styrking av våpenproduksjon og militærøvelser. Generalsekretæren har blitt avslørt som en ren løgner i sin propaganda for å demonisere president Putin og fremstille Russland som en aggressiv fiende. Den psykologiske krigføringen er viktig og i full gang. Den som takket være ukritiske media gjør oss hjernevasket og apatiske.

Når NATO landa har sine toppmøter, når EUs generaler og forsvarsministre møtes, går diskusjonen på hvordan ruste opp, hvordan sette Europa på krigsfot. USA/NATO fortsetter sin styrkoppbygging med militære baser tettpakket langs den russiske grense. Også i Svartehavet, på dørterskelen til Russland, ligger kampklare amerikanske krigsskip. Det er en opprustning vi ikke har sett maken til siden Hitlers Wehrmacht gjorde sine forberedelser til en verdenskrig.

Og NATO landet Norge er med i krigsdansen godt plassert i brystlomma til USA. Oljefondet skal investere mer i amerikansk våpenindustri, det lovet vår statsminister under sitt besøk til president Trump. Amerikansk militært utstyr er allerede lagret i norske fjell, og som skal betjenes av 15.000 US soldater. Norge kjøper 52 stk. F-35 kampfly som er konstruert for angrep i følge Pentagon. Basepolitikken knesatt i 1949 blir vraket til fordel for en permanent amerikansk base på Værnes med forberedelser til enda en i Troms. Rygge flystasjon skal oppgraderes til å kunne operere de nye F-35 kampflyene, vedtatt og finansiert av den amerikanske Kongressen. Regjeringa legger landet vårt ut som et oppmarsjområde for USA sine angrepsplaner.

På 1980 tallet da Høyre satt i regjering med Kåre Willoch som statsminister presset USA på for å opprette flere basestasjoner for overvåking og etterretning, særlig i Finnmark. I den forbindelse bestilte USA en spionsak, og fikk det. Den gang het spionen Arne Treholt, dømt på indisier. I dag heter spionen Frode Berg. Er denne spionsaken også iscenesatt av CIA som en begrunnelse for ytterligere amerikansk militær styrkeoppbygging i landet vårt?

Men hvorfor protesterer vi ikke? Hvor blir den politiske venstresiden av? Og hvorfor gir landets ungdom og ungdomspartier blaffen i sin egen framtid?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

En supermakt nede for telling!

USA har mistet store markedsandeler fortrinnsvis til de sterkt voksende økonomier til BRIC, Brasil, Russia, India, China. Derfor øker underskuddet i handelsbalansen med utlandet for hvert år, hvilket må kompenseres ved å låne penger for å berge statsbudsjettet. Det skjer på to måter, den ene er å pantsette landets bruttonasjonalprodukt, GNP, og å selge statsobligasjoner, fortrinnsvis til Kina. GNP er nå pantsatt 100 prosent, og utenlandsgjelden har passert 20.000 milliarder dollar. Budsjettkrisene er en vanlig foreteelse med tilhørende «shutdown». Det offentlige USA stenger, og tusenvis av statsansatte må holde seg hjemme, uten lønn.

FNs spesialutsending for ekstrem fattigdom, Philip Alston, slår alarm over tilstanden i USA. I rapporten til FN heter det blant annet; hele 40,6 millioner av USAs 326 millioner mennesker lever i fattigdom der halvparten tjener mindre enn den amerikanske fattigdomsgrensen på rundt 100.000 kroner i året.
International Monetary Fund, IMF, mener forholdene er enda verre og konkluderer:
1 av 7 amerikanere lever i fattigdom (46 millioner) ? 1 av 5 barn lever i en fattig familie ? 1 av 3 barn lever med en enslig mor som lever i fattigdom.
Videre heter det at USAs infrastruktur er nå så forfallen at den kan sammenlignes med utviklingsland. President Donald Trump har lovet å gjøre noe med saken, nemlig å bevilge 1000 milliarder dollar til opprustning og vedlikehold. Finansieringen skal skje gjennom store skattekutt og overføring av det beløpet som tilsvarte klimaavgiftene til FN. Avgifter som presidenten nekter å betale.

Apropos skattekutt så har presidenten fått Kongressens motstridende velsignelse til å senke skattene med 1500 milliarder dollar. Motstridende siden skattekutt tilsvarer tapte inntekter til staten som igjen må dekkes med nye lån, også fra Norge. Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, sier det slik: «Skattekutt fører ikke til jobbskaping, men til høyere topplederlønninger og mer penger til de rikeste». Internasjonal sjeføkonom Torsten Sløk: «Mesteparten av skattelettelsene vil gå til de rikeste som idag eier like store verdier som de 90 prosent fattigste. Donald Trumps skattereform vil bare forsterke denne utviklingen». USAs fremste politiske økonom Robert Reich, sier det slik: «Skattekutt kan sammenlignes med å tisse i buksa for å holde varmen». Arbeidsledigheten falt i fjor ned til 4,3 prosent takket være det høye antall deltidsstillinger. Det er nemlig tilstrekkelig med en times lønnet arbeid om dagen for å tre ut av ledighetsstatistikken. Og lønningene økte beskjedent i fjor, men på grunn av inflasjonen sank kjøpekraften til samme lavmål som på 1980 tallet. Akkurat det sørger den hellige markedsliberalismen for.

USA ligger nede for telling, men med et våpenarsenal som tilsvarer det resten av verden besitter, så er fristelsen stor for å vende tilbake til de gode, gamle dager da et sønderbombet Europa kunne tilby et nesten umettelig marked i 25 år. Det er bare en løsning på drømmen om «Make America great again», og det er en storkrig i Europa, men... Men denne gangen vil nok USA sannsynligvis motta like mange bomber på egen jord som de avleverer til andre, og det takket være Russland og Kina. Vi får krysse fingrene og håper det funker som en tilstrekkelig stor avskrekking.

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Norges viktigste allierte og store forbilde

Begrepet «The American Dream» ble skapt i den perioden da USA var i økonomisk vekst, det vil si de første 20-30 åra etter andre verdenskrig. Infrastruktur og industri var nemlig fullt intakt, ingen bomber hadde falt på amerikansk jord. Men det var og er en sterk binding mellom industrien og militæret, det som kalles «militær-industrielle kompleks». De største selskapene med titalls millioner ansatte er nemlig avhengig av å levere til den militære sektor. «Forsvaret» på sin side må sørge for en hurtig omsetning av militært materiell. Det kan bare gjøres gjennom konflikter og kriger verden over. Etter 1945 har USA ført 33 kriger der millioner av mennesker har blitt drept og nasjoner lagt i grus. Naturligvis møter en slik aggressiv krigsnasjon motstand, hvilket skaper terrororganisasjoner som al-Qaida og IS. Så nå bruker USA jakten på terrorister som begrunnelse for å angripe andre land, men det koster. Allerede under Vietnamkrigen (1963-1973) begynte USA å låne penger fra utlandet for å opprettholde «military-industrial complex». I dag er bruttonasjonalproduktet (GNP) pantsatt 100 prosent. Gjelden til utlandet har passert 20.000 milliarder dollar, størsteparten til Kina gjennom salg av statsobligasjoner. Den eneste sektoren som ikke er i kronisk budsjettkrise er «forsvaret». Pentagon får det de ber om, og vel så det.

Det var nesten pinlig å høre USAs president tigge verdens land om å investere i USA under WEF sitt årlige møte i Davos. Men alle de amerikanske selskapene som har flagget ut til land med billigere arbeidskraft flytter ikke tilbake. Finansfyrstene investerer ikke for de vet at petrodollaren svekkes for hver dag til fordel for russiske rubler og kinesiske yuan. Lokkemiddelet til den amerikanske presidenten er en gigantisk skattelette på 1500 milliarder dollar, hvilket skal gjøre «America great again». De tapte inntektene til staten blir kompensert gjennom salg av flere statsobligasjoner til Kina, mens Norge finansierer skattelette ved å tappe oljefondet. I beste fall kan skattelette gi en kortvarig stimulans til økonomisk vekst, hvilket fremtredende økonomer betegner som «å tisse i buksa for å holde varmen». For uten unntak går mesteparten av kuttene til de rikeste som blir enda rikere. I USA har de 400 rikeste personer større formue enn 64 prosent av befolkningen i den andre enden av den økonomiske skala. I konkurranse med voksende økonomier i BRIC landa har bedriftene måttet fryse lønningene til arbeidsfolk. Det har derfor ikke vært noen reell økning i kjøpekraft de siste 30 år. Og siden amerikanere er som folk flest kjøper de varene som er billigst, og de er merket «Made in China».

I dag er USA utkonkurrert, nedsyltet i gjeld og med en nedslitt infrastruktur. USA er landet der hver femte kvinne blir utsatt for voldtekt, et land der 36 amerikanere blir skutt og drept hver dag, et land der 175 mennesker dør daglig av narkotiske overdoser, et land der 20 prosent av befolkningen får tildelt statlige matkuponger for ikke å sulte ihjel. Det eneste som er i vekst er våpenindustrien og militært engasjement verden over.

USA er landet som vår mørkeblå regjering har som sitt store forbilde. Og hvorfor det? Fordi den liberalistiske ideologien er felles med en høyrepopulisme som dyrker Adam Smith og Ayn Rand som halvguder. De som lærer at markedskreftene alene, uten statlig innblanding, skal styre landets økonomi, og at enkeltindividets egoisme må stimuleres og dyrkes. At den mørkeblå regjeringa er valgt av det norske folk må derfor betegnes som et politisk mysterium.

http://kjellshvamenerua.blogspot.no

Noe så ynkelig!

Norge har vært ute i verden og presentert seg sjøl med statsminister og utenriksminister i front. Statsminister Erna Solberg fikk audiens hos selveste USAs president Donald Trump, han som i snitt serverer 5 løgner om dagen. I tillegg er han humørsyk og tåler ikke å bli imøtegått. Vår statsminister ble imidlertid skolert på hvordan ho skulle oppføre seg, og hvilke emner som presidenten likte og ikke likte. Og det gikk utrolig bra, ho var flink! Ho ikke engang mumlet om temaer som militariseringen av Europa og Norge, om oppsigelse av Parisavtalen og Iranavtalen, om USAs økende fattigdom, om USAs proteksjonisme, om... Ikke rart presidenten omfavnet denne forståelsesfulle dame som nesten krøp på alle fire inn til det ovale kontor. Men det ble nesten pinlig intimt da vår statsminister lovte å øke oljefondets investeringer i USA på toppen av kampflyavtalen. Norge skal jo kjøpe i alt 52 stk F-35 kampfly til en prislapp som stadig vokser, nå nærmere 70 milliarder kroner. At pilotene er motvillige til å fly disse krigsmaskinene er jo forståelig siden det er oppdaget neste tre hundre feil og mangler. Akkurat det kan jo ikke hverken Erna eller Donald belastes for. Men det som imidlertid er vanlig for oss dødelige, det er jo å prute på varer som ikke fungerer, eller helst få pengene tilbake.

Presidenten ble også lettet da Solberg forsikret om at Norges fjell vil fortsatt fungere som trygge lagringsplasser for amerikansk militært utstyr, og USA skal fortsatt få bruke landet vårt som et øvingsområde for angrep på Russland. General Robert Neller fant det nødvendig å briefe sine US soldater på Værnes om at de har en storkrig i vente, «en big-ass fight» som han uttrykte det. Og selvsagt lovte Erna å oppgradere Rygge flyplass til å betjene 4 stk. F-35 kampfly, det er jo Kongressen som har bevilget pengene, 90 millioner kroner! Litt vanskeligere er det å svelge påstanden om at US marines er stasjonert på Værnes for å øve vinterkrig. For det er da kaldt og snørikt nok i Alaska, en delstat av USA. Hvorfor ikke øve der? Fordi det er for langt unna Moskva?

Under presidentens tale til det amerikanske folk, «State of the Union», skrøt han uhemmet av seg sjøl med begrunnelse i flere forhold som kalles løgn eller «alternative sannheter». Det er en sannhet som etableres ved å gjenta en løgn ofte nok, noe som er en helt vanlig metode innen politisk retorikk. Både Erna og Donald behersker denne kunsten til fulle.

Et eksempel er Trumps påstand om at hans skattelette er det største i historia og som skal gjøre «America great again». Innen liberalismen regnes skattelette som et vidundermiddel for økonomisk vekst, til tross for at gevinsten er kortvarig. Verdens ledende økonomer betegner skattelette som «å tisse i buksa for å holde varmen». USA senker skattene med 1500 milliarder dollar, og president Trump må selge enda flere statsobligasjoner til Kina for å dekke tapte inntekter til staten. Slik passerer gjelden til utlandet 20.000 milliarder dollar. Tilsvarende politikk føres her til lands, 60 milliarder i skattelette som kompenseres ved å tappe oljefondet. Men de rike jubler, og det med god grunn siden de blir rikere. Og akkurat det er ingen «alternativ sannhet», det er sannheten. Men enn så lenge satser både president og statsminister på at de ikke blir avslørt av det folket som valgte dem. Hvor ynkelig går det an å bli?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Klima og politisk uforstand!

Internett er et fantastisk verktøy for innhenting av kunnskap og informasjon om det aller meste. Det hagler med forskningsrapporter, dokumenter og scenarier. Vi får blant annet vite at stadig flere brønner for konvensjonell utvinning av olje og gass går tørre, samtidig som verdens behov for fossile brensler øker. Så det er ikke for moro skyld at oljeselskapene nå borer på flere tusen meters havdyp eller snur opp ned på jordskorpa for å finne tjæresand og oljeskifer for fracking. Regjeringas fredning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring må ses som ren symbolpolitikk. Enten blir området åpnet frivillig om noen år, eller så blir det ranet av en desperat verden på jakt etter energi som krever «olje for fisk».

Transportsektoren står for over halvparten av oljesluket med privatbilismen som den størst voksende andelen. I dag ruller det nesten en milliard biler i hele verden der biltettheten er størst her i Vesten. Kina og India, sammen med en rekke andre land i Asia og Afrika, har en erklært målsetting som går ut på å nå samme mobile frihet som i Europa innen 2040. Så innen den tid er kanskje verdens bilpark det tredobbelte av i dag.

Produksjonen av biler krever enorme mengder ressurser av rent vann, olje, mineraler, plast og metaller. Dessuten avgir produksjonen til en vanlig personbil rundt 6 tonn av klimagassen karbondioksid. Det største batteriet til en Tesla elbil tilfører atmosfæren 20 tonn karbondioksid! Allikevel fører regjeringa en avgiftspolitikk som skal stimulere folk til å vrake fullt brukbare biler til fordel for å kjøpe nye. I 2017 ble det solgt 158.600 nye personbiler her i landet, hvorav 33080 elbiler. Bruk og produksjon av denne nye bilparken tilførte atmosfæren nær 2 millioner TONN klimagasser. Og det er kun personbiler i løpet av ett år. Regjeringa kaller det klimapolitikk!

Biodrivstoff er alkohol fremstilt av våre mest proteinrike matplanter som gjennom fotosyntesen absorberer karbondioksid, CO2, og avgir oksygen, O2. Fotosyntesen krever lys, så når det er mørkt ånder plantene på samme måte som vi gjør, de forbruker O2 og avgir CO2. Noe av karbonet blir bundet i planten under veksten, men gjødsling, høsting, transport, raffinering er alle faktorer som slipper ut store mengder klimagasser. For energibæreren mais, som beslaglegger 40 prosent av landbruket i USA, går det med 29 prosent mer energi i produksjonen av etanol enn hva den avgir ved forbrenning. Den store etterspørselen for biodrivstoff presser selvsagt prisene opp, noe som de fattigste her på jorda får slite med. Kornet som brukes til å fylle en bensintank på 100 liter er nok til å brødfø en person i et helt år. Allikevel vil regjeringa øke innblandingen av biodrivstoff til 40 prosent og kaller det samtidig for god klimapolitikk!

Kanskje regjeringa venter på noen teknologiske mirakler som skal fikse hele klimaproblemet? I så fall kan de jo bare se til Mongstad med sin CO2 fangst på 78.000 tonn i året, det som kalles dråpen i havet. Der konklusjonen er at «vinninga går opp i spinninga» med enormt høye driftsutgifter.

Til tross for «det grønne Venstre» sin inntreden i regjeringa blir politikken like blåblå, like kunnskapsløs og like hjelpeløs. Den er fortsatt dømt til å fortrenge vett og forstand til fordel for økonomisk vekst og profitt.

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

#ME TOO og seksualdriften

Takket være #Me Too bevegelsen har vi fått avslørt en rekke menn som fortsatt betrakter kvinnen som det andre kjønn og som et annenrangs menneske. Det er levende fossiler av patriarkatet som med Guds hjelp klarte å skape kvinnen fra et mannlig ribbein og dermed som et objekt for mannen. Vi sliter altså fortsatt med dette forkvakla synet i vår kristne kultur og enda verre i den muslimske.

Faktum er at vi som art har overlevd i naturen ved å ta i bruk alle ressurser hos begge kjønn, alt av intelligens, kunnskaper og ferdigheter. Mann og kvinne var gjensidige avhengige av hverandre, to subjekter som utfylte hverandre i kampen for tilværelsen. Ikke rart vi har flere gudinner enn guder.

Det er faktisk sånn at kvinner også har seksualdrift med tilhørende lyster, og som nyter seksualakten gjerne med en orgasme som høydepunkt. Og tusen takk for det, ellers hadde vi ikke eksistert. Det er også sånn at kvinner liker å bli lagt merke til av menn. De gjør seg attraktive og tiltrekkende ved hjelp av en rekke midler som bekledning, sminke, parfyme etc. Smiger og kompliment er også velkommen som en behagelig styrking av sjølbildet. Men dermed er det ikke sagt at kvinnen vil ha sex, ikke omgående i hvert fall. Det bør derfor være tilstrekkelig å kunne stoppe en tilnærmelse med et «NEI», et begrep som åpenbart mange menn ikke har lært seg å tolke.

Og mannens seksualdrift? Ja, den er sterk, og som et biologisk vesen går den ut på å spre sin sæd til flest mulig hunner. Med en løpetid året rundt blir reproduksjonen tilstrekkelig stor til at vi har overlevd som art. Nå er det heldigvis noen kvinner som har skjønt at det går an å tjene penger på mannens sexlyst, de kalles prostituerte. Takket være et dobbelmoralistisk samfunn har disse kvinnene blitt stigmatisert til å være mindreverdige, og sexkjøperne har blitt kriminalisert! Vi bagatelliserer altså en av menneskets sterkeste drifter og institusjonaliserer den innenfor et samboerskap eller ekteskap, mens en blomstrende pornoindustri sørger for at kåtskapen og begjæret får tilstrekkelig næring.

I 1978 fikk vi loven om likestilling som sier at de to kjønn skal ha like muligheter i samfunnsliv, hjem og arbeid og som «tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling». Det loven «glemte» var området seksualitet. For hadde vi tatt oss sjøl på alvor som biologiske individer, så hadde vi opprettet bordeller der sexarbeiderne kunne få trygghet og helsetjenester. Der sexkjøperen kunne få tilfredsstille sin lyst på lovlig vis, i stedet for å trakassere og voldta uskyldige kvinner.

Apropos voldtekt så må det være noe av det verste ei kvinne kan oppleve. Et fremmed menneske river av deg klærne og trenger inn i kroppen din hvor han tømmer sine kroppsvæsker. Straff for voldtektsforbrytere? Tja, hvorfor ikke henge de høyt - på torvet?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Dette er våre folkevalgte representanter...

Vi har en finansminister som fjerner støtteordninger for de svakeste gruppene i vårt samfunn, samtidig som hun gir skattelette til de aller rikeste.

Vi har en olje- og energiminister som benekter at fossilt brensel tilfører atmosfæren klimagasser, og satser på utbygging av nye oljefelt for 125 milliarder fram mot 2020.

Vi har en innvandrings- og integreringsminister som er stolt over å ha redusert antallet asylsøkere til et minimum. Hun trosser FNs anbefaling om å øke antallet kvoteflyktninger, hun håner både Folkeretten og Flyktninghjelpen.

Vi har en klima- og miljøminister som er glad for en rettslig kjennelse som sier at Norge ikke står ansvarlig for de enorme utslipp av klimagasser som eksporten av norsk olje og gass forårsaker.

Vi har en fiskeriminister som ivrer for å femdoble antall lakseoppdrett. Han ønsker med andre ord å femdoble utryddelsen av villaks, femdoble forurensningen av fjordene våre, femdoble bestanden av lakselus, femdoble importen av kraftfôret soya.

Vi har en samferdselsminister som sitter på kontoret sitt og leker med modellbilene sine og er så glad for at vi snart kan kjøre bil under havet fra Kristiansand til Trondheim, uten ei eneste ferje. Det ideelle for en familie er å eie tre biler, en elbil til butikk og barnehage, en romslig familiebil til lengre turer, og en skikkelig SUV når familien skal på hytta, i følge vår samferdselsminister.

Vi har en utenriksminister som leser høyt fra et manuskript forfattet av sin nære venn James Mattis, USAs forsvarsminister. Etter at president Trump knuste fredsforhandlingene ved å proklamere Jerusalem som Israels hovedstad, konkluderer Norges utenriksminister: «Jeg ser vilje til fred»!

Vi har en forsvarsminister uten forsvar, men ansatt som lagersjef for det enorme militære materiellet som USA lagrer i norske fjell beregnet på rundt 15.000 US marinesoldater. Han forstår ikke at Russland reagerer negativt når amerikanske tropper øver angrep fra grenselandet Norge.

Vi har en statsminister som kjøper 52 amerikanske kampfly konstruert for angrep, hvilket hun kaller forsvar. En statsminister som bryter norsk basepolitikk og legger ut sitt eget land som et oppmarsjområde for en aggressiv militær supermakt.

I et demokrati får vi det politiske lederskap vi ber om. Men er virkelig denne reaksjonære og konservative gjengen av en regjering representativ for det norske folk?

Eller er den bare et beklagelig resultat av at det norske folk har tatt siesta i sin egen pengebinge?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Jens Stoltenberg, hisser du til krig?

Som generalsekretær i NATO med sine 29 medlemsland er du sjefen for historias desidert største krigsmaskineri dominert av USA. Du påstår at Russland ruster opp, men verdens fremste forskningsinstitusjoner på det militære område, SIPRI og IISS, melder at Russland reduserte sitt forsvarsbudsjett for 2017 med 25,5 prosent, og vil fortsette reduksjonen i årene framover. Samtidig får vi vite at NATO bruker mellom 10 og 15 ganger mer enn Russland til militære formål. Jens Stoltenberg, du farer med løgn sammen med statsminister Erna Solberg og president Trump, eller «snakker mot bedre vitende» som det heter på politikerspråket.

Du påstår at Russland bryter den berømte avtalen som ble til mellom USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov på Island i 1986. Avtalen gikk ut på at NATOs motpart Warsawapakten skulle oppløses mot at NATO ikke skulle ekspandere videre østover. Resultat: Warsawapakten ble nedlagt, og NATO utvidet antallet medlemsland fra dengang 16 til i dag 29, og det østover. I dag er Russland fullstendig omringet.

Du hamrer løs med påstanden lik et mantra; «Russland annekterte Krim, ergo må NATO ruste opp». Takket være lekkasjer til media får vi vanlige folk vite årsaken nesten fire år senere. Det var nemlig CIA som hadde regien på opprøret i Ukraina og som fikk avsatt den russiskvennlige presidenten og innsatt den USA vennlige Porosjenko. Porosjenko åpnet for at NATO/USA kunne etablere militære baser på Krim halvøya, hvilket ville tilsvare russiske baser i Florida. Derfor måtte Russland ta tilbake råderetten over den forsvarsstrategiske halvøya som er en dørterskel til Russland. Dette har ikke du nevnt med et eneste ord i løpet av dine fire år som NATOs sjef. Du fører folk bak lyset med halvsannheter og historieforfalskning!

Etter ordre fra den amerikanske presidenten presser du NATOs medlemsland til å overføre penger fra skole, helse og infrastruktur til militær sektor, det vil si en gigantisk opprustning! Sammen med USA setter du Europa på krigsfot med flere soldater, flere tanks, flere fly, flere atombomber og flere missiler. De nyeste kampflyene fra USA konstruert for angrep, F-35, er allerede på plass i Europa. Norge har også fått de første av i alt 52 bestilte fly med våpen og utstyr. USA leverer krigsmateriell og NATOs medlemsland betaler. (NATO = North Atlantic Treaty Organization).

Du står med andre ord støtt på grunnfjellet i den amerikanske økonomien med den tette gjensidigheten mellom industri og militær aktivitet, det som blir kalt Military-Industrial Complex (MIC), med titalls millioner ansatte. En industri som er avhengig av opprustning, konflikter og kriger verden over. Akkurat det sørger NATO for gjennom sine militære baser på grensa til Russland sammen med konseptet som åpner for angrep på et hvilket som helst land uten vedtak fra FN.

Forståelig nok erklærer USAs president at han har deg som sin største fan og beste venn, og som belønner din servile dyktighet med ytterligere to år som NATOs generalsekretær, en tittel som også rommer krigshisseren Stoltenberg, dessverre.

htttp://kjellshvamenerua.blogspot.com

Blir det et «Godt Nytt År»?

Dersom vi skal satse på et bedre neste år, må en del grunnleggende forhold endres.

Den siste rapporten fra «Warning to Humanity» ble lagt på bordet til samtlige regjeringer 16. november 2017. Den er underskrevet av verdens ledende forskere, 15.346 forskere fra 184 land. Rapporten konkluderer: Klimaendringene er ute av kontroll, befolkningsveksten akselererer, mer og mer skog kuttes ned, mengden drikkevann på kloden faller, oksygenet forsvinner fra havene, og vi utrydder dyre- og plantearter i så høyt tempo at vi nå er midt i klodens sjette masseutryddelse.

Dersom Norge betrakter seg sjøl som et land i verden må vi ta noen helt nye grep politisk og økonomisk for å tilpasse produksjon og forbruk i forhold til dokumentert virkelighet. Det innebærer først og fremst å få fjernet vår handlingslammede regjering med blant annet Fremskrittspartiets statsråder som nekter for at klimaendringene er menneskeskapt, og det sammen med en finansminister (Fr.P) som tilber Mammon like fundamentalt som en jihadist tilber Allah.

Av mangel på statsministerkandidater med visjoner og ryggrad kan vi enn så lenge beholde Erna Solberg som seremoni-minister...

For å kunne ta tilbake råderetten over eget land, hvilket betyr å styre produksjon og forbruk ut fra kunnskap, vett og forstand, må makta til selskapenes styrer og direktører tas tilbake og underlegges demokratiet = folkestyret. Det samme gjelder finansfyrster, børshaier og andre spekulanter med kapital som er fremskaffet gjennom merverdien til norske arbeidsfolk.

For å kunne sjøl bestemme vårt forhold til verden omkring oss, det vil si vår utenrikspolitikk, må vi kjempe oss ut av det klamme grepet til USA. I praksis betyr det ut av NATO. Som medlem i NATO, og som det flinkeste medlem, er vi diktert av USA i forhold til hvilke kriger vi skal delta i, hvilke stridsmidler og hvor mange vi skal kjøpe, og hvor mange soldater og hvor mye krigsmateriell USA kan stasjonere i Norge. I dag betraktes Norge som et oppmarsjområde for en USA ledet angrepskrig mot Russland. Vi er med andre ord blitt et Lydrike under verdenshistoriens største krigsmaskin.

Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland underskrev EØS avtalen 24. juni 1994 som ga Norge adgang til EUs indre marked. En avtale som er tuftet på en hensynsløs kapitalistisk vekstøkonomi. En avtale som ligger milevis vekk fra det begrepet Brundtland sjøl lanserte, nemlig «Bærekraftig utvikling», og som defineres slik: En utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Norge har i dag en befolkning på 5,3 millioner mennesker hvorav 3,9 millioner er etnisk norske, et tall som synker for hvert år siden etnisk norske kvinner føder bare 1,73 barn per kvinne. All befolkningsvekst i Norge skyldes innvandring, og takk for det. Norge er faktisk mer enn Jotunheimen og Sognefjorden, Norge er de tusener som bygger landet, de som går på jobb hver dag og holder samfunnet vårt gående.

Godt Nytt År?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Andre Juledag, anno 1952.

Det er kaldt i kammerset. Isen ligger tykk i vinduskarmen og isrosene dekker nesten hele vinduet. Men helt øverst er vinduet blankt og svart. Det er tidlig på morran.

Mamma sover enda, men bestemor er oppe. Jeg hører ho legger ved i ovnen i stua. Den gode lukta fra vedovnen siver inn gjennom forhenget og frister meg til å stå opp.

Det er ikke lett å forlate den varme, gode senga. Men det går bra dersom det gjøres fort. Vekk med dyna, beina på det kalde golvet, dra forhenget til side og vips så står jeg foran den høye ovnen med vedkubber i alle etasjer.

Hei bestemor, sier jeg, og kler fort på meg klærne som er hengt klar på stolen foran ovnen. De er gode og varme. 

I dag er det den store dagen, nesten like stor som selve julaften. I dag kan jeg få gå ut, jeg kan gå på ski, og jeg kan få besøke Johnny. Og så skal bestefar og jeg trimme Brona, så ho ikke blir stallstien. Det sier bestefar. Å bli stallstien er ikke bra, for da har Brona stått så lenge på stallen at ho blir stiv i beina. Og så er det juletrefest på den gamle skolen i kveld. Jeg husker nesten alt fra i fjor, og gleder meg veldig mye. 

Dagen i går var jo helt forferdelig, den var lang. Jeg fikk ikke lov å være ute og prøve de nye skiene, jeg fikk ikke besøke Johnny. Det er ikke lett å være inne sammen med de voksne en hel dag. Joda, de spilte litt ludo med meg, og de var også passasjerer i drosja, ei stund. Jeg bruker det store, blanke lokket til bestemors kakeboks som ratt når jeg kjører drosje. Så er det bare å starte opp, bruumm bruumm, brrrrrr...

Hvis bestemor bestiller tur til Skoli, nabogården, koster det ett øre. Da går turen til kammerset. Hvis turen går til butikken på Hvitstein, ja da koster det to øre.

Bestefar er særlig glad for å kunne ta drosje til butikken. Jeg må kjøpe mer skråtobakk, sier han hver gang. Ja, bestefar tygger skråtobakk og spytter svart. Jeg fikk smake en gang, husker jeg, jeg hadde visst mast så mye at han puttet en bit i munnen min. Det er det verste jeg har smakt! Turen til butikken går helt ut til matboden i gangen, bruumm, bruumm, brrrrr...

Mamma skal ofte til utlandet, helt til Sverige. Det koster fem øre, og turen går helt ut på trappa. Der er det kaldt, men så blir det jo fred ei stund. Det sier mamma og smiler lurt.

Jeg fikk så vidt lov til å besøke Brona i stallen. Men der ble jeg lenge også, så lenge at bestefar kom for å se om det hadde skjedd noe gæli. Men det var det jo ikke. Jeg satt bare på krybba og snakket med Brona, eller rettere sagt sladret. Ja, jeg fortalte Brona alt det dumme voksne kunne finne på å bestemme. Å nekte meg å gå til Johnny, min kamerat, med de nye beksømstøvlene og de nye skia, ja med de nye vottene også, og lua!. Dumt var det!

Brona forsto meg godt. Ho kløyp meg litt i armen, humret og ristet på hodet. Dessuten var ho glad for brødskalkene jeg hadde tatt med. Ja, jeg hadde vært i spannet i gangen og tatt en ekstra skalk, så Brona fikk to. Det er jo jul for Brona også! Ho gomlet og åt så ho siklet. 

Bestemor har allerede gjort unna fjøsstellet. Snart skal det bli frokost. Men jeg tar bare ei brødskive med prim på og drikker et glass nysila melk. Jeg har dårlig tid. Jeg har et viktig ærend. I går kveld sa bestefar at jeg fikk ta meg av Brona og morrastellet, gi Brona høy og havre, og vann selvsagt. Bestefar ville drøye'n litt i dag, hadde han sagt. Det betydde at han ville sove litt lenger, og det gjorde han.

Den nye kjeledressen som julenissen hadde kommet med er litt for stor, det samme er de nye beksømstøvlene, men... Men det er visst bare fint. Det er fint å ha litt å vokse i sa bestefar, det samme sa mora mi. Men det som er veldig, veldig fint, det er at kjeledressen er nøyaktig lik den som bestefar har! Den har tilogmed ei lang, smal lomme på siden av låret, der tommestokken skal være.

Bestefar har satt inn beksømstøvlene med vaselin så de skal holde vannet ute. De er myke og gode å ha på beina. Litt for store, så det er god plass til raggsokkene. Det er jo kaldt ute. 

Bestemor gir meg en stor brødskalk og tre sukkerbiter som jeg putter i lomma. Så er det på med votter og lue, klar til dagens første jobb.

Kulda slår mot ansiktet i det jeg åpner utgangsdøra. Snøen ligger tung på de store lønnetrærne og glitrer i lyset fra utelampa. Bestefar og jeg har måket vei for flere dager siden. Den ligger fortsatt fin og åpen forbi vedskjulet med snekkerverkstedet og videre mot fjøset og stallen. Jeg trasker i vei i det svake måneskinnet.

Nei, nei, jeg er ikke redd, bare litt spent. Sånn tidlig på morran, når det ennå er mørkt, kan man jo støte på litt av hvert, både hulder, troll og nisser. Jeg har jo gått samme veien mange ganger før, og det enda tidligere. Men da går jeg sammen med bestemor for å hjelpe ho med fjøsstellet. Det er noe helt annet det.

Jeg synes noe rører seg borte ved brønnen. Liksom en skygge som dukker opp der hvor lemmen er, der hvor vi henter vann. Vi altså. Jeg får ikke lov å gå ut på brønntaket alene. Det er strengt forbudt. Men jeg er med bestemor noen ganger når hun henter vann i bøtta. Da åpner hun lemmen, gjør klar det lange tauet i en kveil i den ene handa, og så kyler ho bøtta ned i mørket. Der nede kan du se deg sjøl når det er dagslys, speilbildet i vannflata er veldig fint, men litt skummelt, det rører jo på seg...

Plask, sier det der nede, bøtta fylles med vann og tauet blir stramt. Bestemor er glad for at jeg hjelper ho med å heise opp vannbøtta, for den er tung. Vannet heller vi i den store tønna i fjøsgangen så kuene, grisen og kalven får slukket tørsten. Ja, vi har bare en gris nå. Før jul hadde vi to. Den ene slaktet bestefar, det er den vi spiser nå.

Brona har egen tønne i stallen. Vi har vanntønna vår i gangen. Der er det forresten så kaldt nå at det ligger issnerk på toppen.

Hønene og hanen borte i hønsehuset har ikke noen tønne, de får bare litt vann i et fat. 

Jeg kom til å tenke på nissen, nissen på låven. Har han grøt igjen, tru? Grøtfatet var tomt både lille julaften og på julaften. I går kveld var jeg på låven med ny forsyning. Nå får det være nok, hadde mamma sagt, den nissen eter oss jo ut av huset. Jeg får gå og se etter.

Den er tung å få opp, slåen til låvedøra. Den glir opp på knirkende hengsler. Jeg stirrer inn i mørket mot høyvogna som står innerst inne i låven, der hvor jeg hadde satt grøtfatet i går. Jeg tenner lommelykta og retter strålen mot fatet. Tomt!

I samme stund ser jeg nissen hoppe i høyet helt der borte i det mørke hjørnet av laet. Jeg synes han ler. Eller kanskje det bare er gryntinga til grisen og lyden fra kuene som tygger drøv... Brona humrer også og stamper med forbeinet. Ho pleier det når ho blir utålmodig. Nå venter ho på meg med brødskalken og sukkerbitene.

Jeg går ned i stallen. 

Hei Brona, sier jeg, og klapper ho på rompa. Brona humrer, kliper meg i armen og rister på hodet. Ho vet godt hva jeg har i lomma, men først skal vi lage det litt koselig og ete skikkelig mat.

Møkka tar jeg på spaden og kaster ut gjennom møkkaluka. Så soper jeg reint tregolvet og legger på ny sagmugg. En armfull med havre blir henta fra laet og lagt i krybba. Det andre rommet i krybba fyller jeg opp med vann fra tønna. Mens Brona spiser, børster og strigler jeg ho. Ho blir helt blank i pelsen, så fin blir ho. Manen og den lange, svarte halen blir kammet med den store, svarte kammen. Men manen får jeg bare kammet når Brona bøyer hodet ned for å ta en ny munnfull, ellers rekker jeg ikke opp. Men det går bra. 

Stallen er ren og pen med sagmugg og treflis på golvet. Det svake lyset fra lampa i taket speiler seg i Bronas øyne. Jeg sitter oppe på krybba og legger panna mi mot Bronas.

Sånn sitter jeg lenge og kjenner at Brona og jeg, at vi er veldig glade i hverandre. Brona tar brødskalken forsiktig ut av handa mi, deretter en sukkerbit, så en til og så enda en. Men da er det slutt.

Jeg forteller Brona at i dag skal ho få løpe litt rundt med sleden så ho ikke blir så stallstien, og i kveld skal ho få bjelle på og dra på juletrefest. Jeg gir Brona en god klem og rusler hjem.

Det begynner så smått å lysne. Jeg ser ingen, hverken hulder eller troll på hjemveien, heller ikke på brønntaket. Inne på kjøkkenet durer det i ovnen.

Bestefar har allerede laget seg sin vanlige kaffekopp med et rått egg i. Bestemor og mamma har laget frokost, og jeg er sulten. 

De nye skia står i snekkerverkstedet med kandahar bindingene ferdig montert. Det hjalp bestefar meg med i går kveld. Det var litt vanskelig for bindingene må jo passe akkurat til støvlene. Ellers kan du dette, sa bestefar, og da kan det gå gæli.

Alt er nytt, unntatt knickersen og gamasjene. Ski, staver, bindinger, strømper, støvler, jakke, votter og lue, alt er nytt. Det lukter nytt også.

Pappa har nok sendt noen ekstra penger til jul, selv om det er julenissen som kommer med gavene. Jeg skjønner jo at de er kjøpt i butikken, unntatt vottene og lua, de har bestemor strikka. Så dum er jeg ikke, selv om jeg ikke skal begynne på skolen før til neste år. Pappa er på hvalfangst, helt på andre siden av kloden. Der nede er det sommer nå, har mamma fortalt, men allikevel er det veldig kaldt der.

Forresten vet jeg hvem julenissen er, tror jeg. For det samme skjedde i fjor på julaften, og det samme året før der igjen, tror jeg. Like før julenissen kommer inn med striesekken full av gaver, så må bestefar gå til naboen og ønske God Jul. Og når julenissen har gått, kommer bestefar tilbake. Ja, jeg hilste på nissen, jeg traff han på veien, sier bestefar på julaften, i år igjen... 

Jeg har smurt skiene med stearinlys, så de glir veldig godt på den kalde snøen. Kanskje litt for godt. Jeg tar veien gjennom skogen. I motbakke må jeg tråkke fiskebein for skia er veldig bakglatte. Det gjør ingenting.

Johnny har også fått ski til jul. De er litt bredere enn mine. Johnny har fått hoppski. Skiene til Johnny skal ikke smøres med stearinlys, men lakkes! Ja, faren til Johnny har lakket skiene under og bygd en stor hoppbakke bak låven. Johnny er veldig flink til å hoppe på ski. Det er ikke jeg. Jeg synes farta blir så veldig stor, så jeg faller i unnarennet. Det gjør ingenting. Johnny og jeg er bestevenner. 

Bestefar tar Brona ut av stallen og får på ho seletøyet. Brona er glad og har vanskeligheter med å stå i ro så bestefar får problemer med å spenne fast draget til sleden. Han sier noen rare ord og dulter til Brona. Det kan umulig være bannord, for det er stygt å banne. Det sier bestefar.  

Men en gang en stund før jul, er jeg nesten sikker på at bestefar bannet. Det var tidlig på morran, bestefar var på tur i stallen for å ta ut Brona. Melkespanna måtte jo kjøres ned til melkerampa nede ved hovedveien. Da hørte bestefar et svare leven fra hønsehuset, og så reven løpe avgårde med ei høne i kjeften. Jeg hadde så vidt stått opp da bestefar kom løpende inn og hentet geværet mens han ropte den revefaen skal jeg skyte, fy fandon skinn og bein!  Er ikke det banning, så vet ikke jeg! 

Sola ligger lavt over granskogen. Jeg setter meg på benken ved siden av bestefar som holder Brona stramt i tømmene. Heldigvis har bestefar lagt på striesekker så det ikke skal bli så kaldt i rompa. Bestefar kjører Brona med stramme tøyler bort til den store eika, der veien er fint brøyta med høye brøytekanter. Det er faktisk Brona, bestefar og jeg som noen dager før jul hadde brøyta vei helt ned til hovedveien og melkerampa.

Og så, så slakker bestefar på tøylene og smatter på Brona. Brona svarer med et byks og setter opp ei voldsom fart. Pusten freser ut av nesebora hennes og lager små skyer, hovene sender hardpakket snø mot bestefar og meg, og sleden skrenser i svingene. Jeg klamrer meg fast. Men da Brona begynner å galoppere, da er det nok. Selv bestefar begynner å bli litt redd, tror jeg. I alle fall drar han så hardt han kan i tøylene og roper prooo, prooo. Brona slakker heldigvis opp og pruster tungt, ho knegger og ler. Det der kunne ha gått gæli, sier bestefar.

Vi tar det rolig på hjemveien. Bestefar gir meg tøylene. Sleden knirker mot det kalde underlaget. Skogen står hvit og taus, bare ei og anna kråke bryter stillheten. Vi puster frostrøyk og bestefar skjærer seg en bit skråtobakk. Utenfor stallen drar jeg i tøylene og roper prooo. Jeg vet det er helt unødvendig for Brona stopper alltid der, uansett hva du sier...

Men Brona er i alle fall ikke stallstien lenger, det er sikkert og visst.   

Det er mange gjøremål på en gård. Det er alltids noe arbe som skal gjøres, det sier bestefar, og legger til at han er glad for å ha en sånn flink gårdsgutt som meg. De voksne unner seg en kort middagshvil etter flesk i duppe med tilslørte bondepiker til dessert. Det er godt det!

Jeg kler på meg kjeledressen og går i vedskjulet med vedkurven. Bestefar har lært meg hvordan jeg skal kløyve ved. Sett kubben på høykant på hoggestabben, stå med brede bein og ta et godt tak i økseskaftet med begge hender. Fest blikket midt på kubben og hogg til. Ikke alltid går det like greit, men vedkurven blir jo full etter hvert.

Jeg bruker samme hoggestabben som bestemor gjør når ho hogger hodet av hønene. Hodet ligger igjen på hoggestabben mens høna flakser rundt i vedskjulet. Bestemor ler så den store magen rister. Jeg synes det er fælt og nifst. Tenk å fly uten hode! Det er bare krampetrekninger, trøster bestemor. 

Så er det fjøsstellet. Siden vi skal på juletrefest i kveld, gjør vi unna fjøsstellet litt tidligere enn vanlig. Bestemor og jeg skal jo også få tid til å vaske oss og få på oss fine klær før vi drar.

De tre kuene blir glade når vi kommer. Dolla rauter som vanlig, og glaner olmt på meg.  Ja, ho er sjalu på bestemor. Jeg husker fra i sommer, ute på jordet, da kom ho gående rett mot meg og stanget meg overende. Bestemor ble veldig sinna på Dolla. Det der kunne ha gått gæli, sa bestefar.

Mens bestemor melker kuene, gir jeg grisen mat. Kokte poteter, potetskrell, melk og litt mel fra en sekk som lukter vondt. Kalven får sutte på handa mi, Jeg har handa langt inn i munnen, og den ru tunga gjør nesten vondt. Det lukter godt i fjøset, kuene tygger høy og grisen grynter. Dessuten er det kuene som lager vanndråpene, de som henger i taket, det sier bestemor.

Melka blir helt i de store melkespanna og satt i fjøsgangen. I morra er det vanlig hverdag, så da skal melkespanna kjøres ned til rampa ved hovedveien. Jeg må vel hjelpe bestefar med det, med det også... 

På kjøkkenet har mamma gjort i stand stampen med varmt vann. Det er bare å hoppe i. Mamma hjelper til med å få meg rein. Og så er det på med finstasen, som bestefar sier. Da er vi klare til å dra. Finskoa har vi puttet i veska sammen med kakespannet og ei julepakke med en appelsin, to smultringer og en karamell.

Brona har fått bjelle på og et hvitt dekke på ryggen. Det er jo ganske kaldt. Bestefar har satt en ekstra benk på sleden. Der sitter mamma og bestemor. Bestefar og jeg sitter foran, det er jo vi som må ta oss av kjøringa. Faklene, en på hver side av sleden blir tent, og så drar vi. Nede på hovedveien møter vi heldigvis ingen biler. Brona er livredd for biler. En gang vi skulle på butikken så møtte vi bussen, Brona ble helt vill og holdt på å løpe ut. Når en hest løper ut kan det gå gæli, det sier bestefar.

Brona blir tjoret i bommen nede ved skolen, sammen med de andre hestene. Det er kommet mye folk allerede. Alle er i finstasen og veldig pene. Jeg har blå bukse, hvit skjorte og blå vest. De svarte lakkskoa er så blanke at de skinner i lyset fra det store juletreet midt i rommet. Det rekker helt opp til taket og er pyntet med bomull og glitter, kongler og kurver, og juletrelysene er av glass og brenner aldri ned!

Jeg legger julepakka under treet, der ligger det mange fra før. 

En liten, tjukk mann hysjer på oss og ber oss om å ta hverandre i hendene og lage ring. Han er lærer. Det hvisker mamma i øret mitt. Vi er så mange at det blir tre ringer rundt juletreet. Så begynner vi å gå rundt treet mens vi synger. Jeg kan ikke alle sangene, men hermer etter de andre så godt jeg kan. Det er ikke bare jeg som gjør feil som å vaske tøy når det riktige er «..å henge opp vårt tøy tidlig en onsdag morgen..».

Dessuten er det feil i sangen også, for vi går jo ikke rundt ei enebærbusk. Juletreet er jo et grantre. Det må da alle kunne se.

Det er nesten bare unger og damer som går rundt juletreet. Bestefar sitter sammen med de andre mennene i rommet ved siden av. De drikker kaffe, spiser julekaker, røyker pipe og tar seg en kollekvinter. Kollekvinter er en sterk drikk på små flasker som gjør at mennene får veldig lyst til å prate, det sier mamma. Og det gjør de, men vi hører dem ikke når vi synger. Damene har veldig høye og lyse stemmer. 

Jeg holder Johnny i handa, heldigvis. For det var nære på at det ble Eva. Eva er datter til de som har butikken og er like gammel som meg, og veldig pen. Ho har langt lyst hår helt ned til skuldrene. Kjolen hennes er lysegul og skoa er røde. Eva ligner på en engel.

Ho smiler til meg, eller kanskje det er til Johnny.

«..engler daler ned i skjul, hit de flyver med paradis grønt...». Jeg tenker på vedskjulet der hodet til høna ligger på hoggestabben og Eva daler ned fra taket... 

Så plutselig banker det hardt på døra, flere ganger. Sangen stanser opp, det samme gjør summinga fra naborommet. Det blir helt stille. Alle vet hvem som kommer. Det er en stor nisse i en lang, rød frakk med en hvit sekk på ryggen. Han har ikke maske, men er helt ekte med langt, grått skjegg og nisselue. Han ser både snill og skummel ut, synes jeg.

Er det noen snille barn her? Ja, svarer de voksne og noen barn. Så deler han ut alle pakkene som ligger under treet, og alle ungene får ei pakke hver. Jeg trur det er noen som fikk to. I sekken har nissen appelsiner. Alle får en appelsin unntatt mennene i naborommet. De bryr seg ikke om appelsiner. 

Brona traver rolig på hjemveien, sleden glir lett og bjella klinger sprøtt i vinterkulda. Faklene kaster dansende skygger mot brøytekanten. Bakenfor ligger de hvite jordene badet i skinnet fra en halv måne og en glitrende stjernehimmel. Jeg holder tøylene, men Brona finner veien sjøl. Bestefar tar seg en bit skråtobakk og en slurk kollekvinter mens han nynner «..glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul...». Bestemor og mamma har visst nesten sovna. Det samme med meg. Jeg er veldig trøtt.

Brona stopper utenfor stallen. Prooo, hvisker jeg, for sikkerhets skyld - og sovner.

 

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

God Jul - og gratulere med 2017-års dagen...

Siste «Black Friday» satte ny rekord med over to milliarder kroner i løpet av en dag, opp 16 prosent fra i fjor. Handelstanden holdt riktignok åpent til klokka tolv om natta, rett skal være rett. Men det blir allikevel småpenger dersom vi skal klare å sette ny pærs på julehandelen. Da må vi nærme oss 60 milliarder kroner, nesten to hele bistandsbudsjetter! Det blir spennende, men som kjent er det typisk norsk å være god. Vi får vel vite svaret i løpet av tredjedags jul, da handelstanden er ferdig med kasseopptellingen.

Kjøpesenteret er fullt, og for mange er det siste sjanse for å krysse ut gavelista. Og det merkes, kundene er stressa og knuffer irritert borti hverandre i køen foran kassa. Kassene plinger ikke like mye som i gamle dager. Nå betaler jo de fleste med plastikk, gjerne på krita. SSB melder at norske husholdninger er nå så gjeldstynget at ei ny finanskrise er under oppseiling; 3.200 milliarder kroner, over 600.000 i snitt på hver av oss.

Jeg skal bare finne en liten ting til kona, men kjenner allerede på nederlaget. Det er jo så mye her jeg ikke skjønner. Ikke er jeg så veldig stiv i inglishen heller. Sirius Healthcare for taking care your body and treating your skin, 70% OFF, tilbyr Tweens Resurrection, Recovery and Re-Energizer. Det er visst på flaske til 199,-. Dessuten kan jeg ta tre og betale for to. Hadde jeg bare skjønt hva det skal brukes til. Det er vel tryggest å handle juledrammen på polet, tenker jeg. Og der skal jeg sannelig spørre om de også har tilbud på «ta tre for to»...

Jeg er vel rett og slett for dum. Jeg misunner alle de som har gavefantasien i orden, alle de som går rundt på kjøpesenteret og shopper med et smil, alle de som går ut med favnen full av gaver og tomme kredittkort. Personlig utvikler jeg alvorlige mindreverdskomplekser. Psykologen min har stilt diagnosen uhelbredelig, ho mener jeg mangler et gen, selve shoppinggenet. Så da så...

Jeg svetter og ser etter en bar i nærheten for å sette meg ned med «en skærp en», bare for å roe nervene. Men nei, noe slikt finnes ikke i norske kjøpesentra. Her må man være edruelig og konsentrert for riktig å nyte alt glitter og stas med alle nissene som smilende vinker deg inn i butikken. «dei-li er jo-o-ren» toner ut over den store kjøpehøytiden, men jeg klarer ikke å synge med. Krigsbildene inne i hodet mitt sørger for klumpen i halsen. Irritert blir jeg også. Jeg lar min irritasjon gå ut over soldaten fra Frelsesarméen. Arméen som stenger ute homofile og lesbiske. Jeg viser han tikroningen min og utbryter; - du får ikke mer av meg for jeg er homse, jeg er homo! Mannen blir stram i maska og angsten i blikket forteller at budskapet har nådd inn. Jeg strener ut like tomhendt som jeg kom inn og rett bort til tiggerkona fra Moldova. Ho som sørger for å holde fire barnebarn på skole. Jeg kjøper et par tykke håndstrikka tøfler og får et varmt smil til takk. Gaven til kona er i boks.

All denne kommærsen maner fram et bilde i mitt hode. Et bilde av en fyk forbanna Jesus som kaster kremmere og salgsboder på dør, ut av templet. Det er jo hans bursdag vi skal feire og ikke handelstanden sin. Har vi glemt det? Han er jo 2017 år gammel! Gratulere med dagen skal jeg si, du er en tøffing, det du gjorde i templet er helt rått æsså. Akkurat det skal jeg si. Så det...

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

De mange paradokser...

Jeg har på følelsen at vi lever i ei tid med en bråte paradokser, slik det blir definert i leksikon: En uttalelse som gir inntrykk av å være selvmotsigende, en uoverensstemmelse mellom hva en teori sier og hva sunn fornuft forventer.

Jeg kom til å tenke på årets Nobelpris som gikk til ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons). ICAN fikk vedtatt en lov i FN som vil forby alle atomvåpen, hvilket i seg sjøl må sies å være ganske så vettugt med tanke på hvilke enorme ødeleggelser en atombombe kan forårsake, inkludert dens langtidsvirkninger.

De ni atommaktene, sammen med NATOs 29 medlemsland, som nektet å skrive under avtalen begrunner det slik; Ja, vi vil avskaffe alle atomvåpen, men derfor må vi beholde dem.

Til tross for lange og innfløkte forklaringer klarer heller ikke vår statsminister, Erna Solberg, å vri seg unna dette paradokset. Derfor klappet ho heller ikke når ICAN fikk overrakt den edle prisen.

De to fremste institusjoner i verden som dokumenterer det enkelte land sine utgifter til militære formål er det britiske IISS (International Institute for Strategic Studies) og det svenske SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute). Begge dokumenterer at Russlands forsvarsbudsjett har blitt kuttet med 25,5 prosent for 2017, ned fra 3,8 milliarder rubler til 2,8 milliarder rubler. Denne NEDrustningen er det største kuttet i militære utgifter siden tidlig på 1990 tallet.

De samme institusjoner dokumenterer at NATO bruker samlet mellom 10 og 15 ganger mer enn Russland til militære formål, og som samtidig begrunner det med at Russland ruster opp. Da er det ikke lenger bare et paradoks fremført av USA, av NATO, av Norges statsminister og forsvarsminister, da er det ren LØGN! Det er en OPPrustning som bereder grunnen for en angrepskrig mot Russland, ledet av USA.

Vi må erkjenne at Kapitalismen tvinger planeten i kne (sitert Stephen Hawking).

Et økonomisk system som har valget mellom å vokse eller dø. Økonomisk vekst krever at forbruk og konsum øker kontinuerlig. Et forbruk som måles i Økologisk fotavtrykk, for Norge sitt vedkommende tilsvarer det to planeter. Et økologisk fotavtrykk som blant annet fører til sammenbrudd i økosystemer og til negative klimaendringer.

Er det da ikke et merkelig paradoks at regjering og øvrige ledende politikere tilstreber et enda høyere forbruk, et enda høyere BNP?

Fruktbarheten/fertiliteten til etnisk norske kvinner har sunket siden 1970 tallet, hvilket betyr at etnisk norske utgjør i dag bare 3,9 millioner av Norges befolkning på 5,3 millioner. Siden fertiliteten til norske kvinner ligger på 1,73 vil andelen etnisk norske fortsette å synke. Takket være innvandringen holdes folketallet oppe, og samfunnet holdes gående. Alle prognoser tilsier at det vil bli et stadig økende behov for arbeidskraft i årene framover, særlig innen service- omsorg og helsesektoren, ikke minst på grunn av «eldrebølgen». Samtidig har vi ei regjering som vil begrense innvandringen til et minimum. Er ikke det et stort paradoks, så vet ikke jeg...   

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

«Me too»?

- Vent litt, sa jeg, så skal jeg hjelpe deg fram til døra, for sikkerhets skyld. Gårdsplassen var nemlig islagt, våt is. Jeg støttet meg til drosja for å manøvrere meg rundt og fram til passasjerdøra. Vi hadde hatt en lengre tur med en humørfylt samtale, med en sånn en som krydrer hverdagen. Det hender jo i blant at man treffer folk som er på samme bølgelengde, slik som min passasjer som ville tidlig hjem fra julebord mens humøret var på topp. Jeg tok et godt tak i armen hennes og sammen jobbet vi oss fram mot døra med små, forsiktige skritt. Endelig var vi framme på trappa, og det var der det skjedde.

Ho strekker seg på tå for å ville gi meg en klem. Det var en sånn go'varm dameklem med dunst av søt parfyme. Men det innebærer en viss risiko å stå på tå når promillen melder «noe ustø». For ikke å falle griper ho instinktivt tak i skjorta mi som gir etter med et lite nødskrik, spjæret fra øverste og ned til fjerde knappehull. Ho blir stående med hakeslepp, og et langtrukkent «åååhhh» røper damas overraskelse og fortvilelse.

Jeg anlegger en streng mine og sier; «Jeg beklager, men du forstår vel at dette må jeg anmelde som seksuell trakassering»! Takket være bølgelengden varte det bare to hundredels sekund før ho tok spøken. Jeg rakk ikke å analysere hvem som klemte hvem, så det må bli skylddeling for den lange, gode klemmen vi ga hverandre med en god latter som muligens forstyrret nabolaget. God natt og sov godt...

Drosjelampa blinket, en ny tur ventet sammen med en lang natt, en julebordnatt. Og det med en sjåfør ikledd en ny type uniformskjorte, godt åpen i brystet med en kritthvit T- skjorte under. Aldri så galt så godt for noe, heter det. Og i dette tilfelle åpnet sjåførens noe eksotiske bekledning for spørsmål, kommentarer og diskusjoner fra de mange passasjerer i løpet av natta. De fleste mente absolutt at jeg måtte melde meg inn i «Me too» bevegelsen, noe som også åpnet for mitt syn på den saken...

Hannens fremste biologiske oppgave er å parre seg med flest mulig hunner i reproduksjonens tjeneste for således opprettholde arten. Hunnens gener søker å hegne om avkom og hjem, og det med støtte og beskyttelse av en hann. Naturen tilsier at mannen gjør tilnærmelser til kvinnen, kurtise. Og kvinnen inviterer med diverse lokkemidler (blotte kløften mellom brystene, høyhælte sko som fremhever lår og rumpe, sminke, parfyme og sexy bekledning). Og siden mennesket har løpetid hele året, er det ofte i brunst, noe som resulterer i mange avkom.

Gjennom evolusjonen har vår art utviklet en gjensidig avhengighet mellom kjønn. Mann og kvinne samarbeidet som to selvstendige individer i kampen for tilværelsen. I moderne tid er denne materielle bindingen mellom partene opphevet og erstattet med bindingen til et arbeidsliv der penger er belønningen. Som selvstendige økonomiske individer endres forholdet mellom kjønn fra bindingen til en ren materiell eksistens og til et objekt/objekt forhold styrt av følelser, holdninger og konsum, der krenkelser og vold utløses på et emosjonelt grunnlag uten fare for tap av materiell status.

Kampen for å frigjøre kvinnen fra å bli betraktet som «et annenrangs menneske» til et likeverdig subjekt på høyde med mannen er en holdningskamp. En kamp som må utkjempes på mange arenaer, der du også ganske sikkert finner en plass for å kunne gi ditt bidrag...

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

HVORFOR? - hvorfor er det sånn?

HVORFOR er Saudi-Arabia og USA nære allierte? Og det til tross for to ulike, kontrastfylte kulturer og økonomier? Saudi-Arabia er med sin konservative Islam verdens mest undertrykkende regime. Kvinner må ha en mannlig verge for alle bevegelser og gjøremål i det offentlige rom. Saudi-Arabia henretter mennesker ved halshogging på offentlig sted og det i et tempo som får IS til å fremstå som en søndagsskole. Allikevel sitter S-A og USA i samme båt. Hvorfor er det sånn?

HVORFOR selger Norge militært materiell til De forente arabiske emirater som sammen med Saudi-Arabia bomber og utsulter befolkningen i Jemen?

HVORFOR måtte det gå nesten fire år før vestlige media lekket den reelle årsaken til Russlands annektering av Krim halvøya i 2014? Kan det ha sammenheng med at Ukrainas president, innsatt ved hjelp av CIA, åpnet for at USA/NATO kunne få etablere militære baser på Krim (tilsvarende russiske baser i Florida)?

HVORFOR fremstiller vestlige media Russland som et farlig, angrepslystent land? Et land der presidenten fremstilles som en slu djevel, en som bare venter på å utløse en tredje verdenskrig? Og det uten forankring i virkeligheten. Tilogmed NATO sjefen sjøl har blitt tatt i såkalte «fake news» angående Russland.

HVORFOR øker USA sitt militærbudsjett for hvert år og investerer massivt i Europa med militært materiell og soldater? Samtidig som NATO oppfordrer EU sine medlemsland til å ruste opp infrastrukturen, veier, broer, jernbane etc, slik at de er i stand til å betjene USAs mobile stridsenheter?

HVORFOR kontrollerer de åtte rikeste personer i verden større finansielle ressurser enn de 3,5 milliarder som har minst? Samtidig som en milliard mennesker lider av sult og underernæring?

HVORFOR øker antallet milliardærer i Norge for hvert år, samtidig som andelen fattige også øker for hvert år? Hvorfor må kløften mellom fattig og rik bare bli større?

Mediene tilfører meg viten om eget land og folk, og om hendelser rundt om i verden. Reportasje journalistikken serveres med krigsoverskrifter som et middel for å fremme salg og omsetning. Det gjelder å pirre nysgjerrigheten med antydning til vitenskapelig dokumentasjon, og med overskrifter som er hentet fra lukene i en adventskalender. Gjett hva du får se dersom du klikker på «Slik får du bedre sex» eller «Derfor bader hun naken...».

«Se hva som skjer» heter det i reklamen, og vi vasser i medier som kan fortelle akkurat det, men... Men HVORFOR det skjer er det vanskeligere å finne ut av. Da må vi aktivt lete etter analyser og kunnskap som våre mainstream media ikke behersker, eller ikke vil beherske? Hvorfor er det sånn?

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

«Da de styrte landet» og fenomenet Jens Stoltenberg

Fem eks-statsministere sitter ved det runde bord og småpludrer over et glass vin om hvordan de opplevde jobben sin, sammen med Erna Solberg som opplever den nå. Det dreier seg over en periode på nesten førti år av Norges historie. Her skulle man formode at det ville være mye å lære om Norge i verden, om hvilke politiske beslutninger som ble tatt, eller som burde ha blitt tatt, og på hvilket grunnlag. Men det vi kan lære av denne serien, er hvor avmektig landets lederskap blir når makt overføres til selskapenes styrer og direktører, til markedet og finansfyrster, til institusjoner som EØS og NATO. Ribbet for politisk handlekraft blir rollen som seremonimester den viktigste oppgaven.

Det kunne tidligere statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet oppvise da han etter terroren 22. juli 2011 gikk i rosetog og erklære at terrorens ondskap skal bekjempes med mer åpenhet, mer demokrati og mer kjærlighet. Men det er samme mannen som ivret for NATOs nye konsept som gir forsvarsalliansen rett til å angripe. Derfor nølte ikke Jens Stoltenberg, uten parlamentarisk mandat, å angripe Libya etter ordre fra USA. Seks F-16 kampfly sørget for å terrorbombe den libyske befolkning med nær 600 bomber. Stoltenberg er ansvarlig for å ha tatt livet av flere tusen sivile.  Eksakt hvor mange vil kanskje krigsforbryterdomstolen i Haag ta rede på?

«Den norske månelandingen» var som kjent Stoltenbergs løfte om storstilt fangst og lagring av karbondioksid på Mongstad, som et bidrag til bekjempelse av menneskeskapte klimaendringer. En månelanding som kræsjet siden prosjektet ville avgi like store mengder klimagasser som det skulle fange, vinninga gikk opp i spinninga. Paradoksalt nok var det under Stoltenbergs ledelse at Norge nådde sitt høyeste utslipp av klimagasser, 56,8 millioner tonn i 2007.

Heldigvis klarte fagbevegelsen og motstand i egne rekker å hindre Stoltenbergs ønske om å privatisere Statkraft, selskapet som forvalter arvesølvet vårt. Som et kompromiss ble selskapet omdannet til Statkraft Holding AS som skulle få operere som om det var et privat selskap, hvilket det gjør i dag, i mange land.

Statsminister og partileder Jens Stoltenberg, slapp taket til partiets historiske forankring i arbeiderklassen, og røsket dermed sjela ut av Arbeiderpartiet og den sosialdemokratiske bevegelsen. Det var nemlig ingen tilfeldighet at høyremannen Jonas Gahr Støre ble valgt til Arbeiderpartiets leder i 2014, heller ikke at Høyre og Fr.P dannet regjering i 2013.

Statsminister Jens Stoltenberg, etter ordre fra USA, bestilte 52 stk. «Joint Strike Fighter», G-35 kampflyet som er bedre egnet for angrep enn forsvar. Det var Stoltenberg som åpnet Norge for amerikanske soldater og deres øvelser, hvilket resulterte i USAs etablering av den permanente militære basen i Trøndelag.

Statsminister Stoltenberg innfridde alle krav fra USA og gjorde landet sitt til et militært oppmarsjområde og et lydrike under USA. Da er det er forståelig at USA valgte denne servile mannen til generalsekretær i NATO. En generalsekretær som også iblant blir titulert som «krigshisser». 

http://kjellshvamenerua.blogspot.com

Les mer i arkivet » Juni 2018 » Mai 2018 » April 2018
Kjell Lindberg

Kjell Lindberg

69, Sandefjord

Jeg er alminnelig interessert i samfunn og politikk med særlig oppmerksomhet til natur, økologi og klima, ellers skriver jeg om det som faller meg inn med forhåpentligvis litt til ettertanke...

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker